23 October 2013

– Fikk kickstart på Open Days

Heidi Kristina Jakobsen, direktør ved Stavangerregionens Europakontor, holder et innlegg ved Regionors programseminar.

Heidi Kristina Jakobsen, direktør ved Stavangerregionens Europakontor, holder et innlegg ved Regionors programseminar.

Mandag 7. oktober var i underkant av 120 norske regionale aktører samlet på Norway House for å delta i et Introduksjonsseminar i regi av de norske regionskontorene i Brussel.

På dagsorden stod EU-aktuelt, spennende forelesere, og interregional mingling. I forbindelse med det 11. Open Days, arrangerte de seks norske regionskontorene i Brussel i fellesskap et seminar for deltakerne fra respektive regioner. Hensikten med seminaret var å gi en introduksjon til Open Days, informere om aktuelle EU-konsept og initiativ og dessuten tilby en møteplass for Open Days-deltakere fra hele landet.

På seminaret fikk deltakerne informasjon om aktuelle temaer og politikk i EU, med hovedvekt på EUs strategi for vekst og sysselsetting samt EUs klima-, miljø-, og energipolitikk. I tillegg inneholdt programmet en gjennomgang av Norges påvirkningsmuligheter i forhold til EUs beslutningssystem, presentasjon av INTERREG-prosjektet Green Highway og et innblikk i EUs innovasjonspartnerskap for sunn og aktiv aldring. Formålet med medlemsseminaret var å gjøre deltakerne bedre i stand til å forstå EUs arbeid på sentrale områder, og dermed få større utbytte av seminarene under Open Days-uken.

Programmet for seminaret kan lastes ned her.

Bodil Agasøster ved Sørlandets Europakontor åpnet seminaret med å ønske alle fremmøtte velkommen til Open Days-uken, før hun ga ordet videre til direktørene for Nord-Norges, Stavangerregionens, og Vest-Norges Europakontor, henholdsvis Andreas Østhagen, Heidi Kristina Jakobsen og Merete Mikkelsen.

De tre direktørene orienterte om regionskontorenes rolle og innsats i EU, framtidige utviklingstrekk i EU-politikken og bakgrunnen for Open Days arrangementet. Noen av stikkordene her var Norges forhold til EU, regionskontorenes rolle, finanskrisen og 2020-strategien, EUs samhørighetspolitikk og økt samhandling mellom regioner i Europa.

  • Nord-Norges Europakontor innledet med å gi et innblikk i det komplekse samspillet mellom EU og Norge, der «medlemsdebatten hjemme i Norge bare er toppen av isfjellet». Mye av det som vedtas i EU får konsekvenser for norsk lovgivning, og Østhagen påpekte at ved å være tidlig ute i prosessen, kan regionskontorene være med på å påvirke EUs beslutninger. Videre fortalte Østhagen om hvordan regionskontorene fungerer som ressurssentre og lytteposter for sine respektive hjemlige aktører.
  • Stavangerregionens Europakontor presenterte sentrale EU konsept ved å gå gjennom aktuell EU-politikk. I løpet av 2014 skal det velges nytt Europaparlament og en ny Europakommisjon skal utnevnes og i prinsippet betyr det at ingen nye, større initiativer lanseres det kommende året.  Likevel er det nok av allerede omforent politikk som skal iverksettes, og initiativer som ruller og går. EU skal på bakgrunn av en høring lansere sin klima/energipolitikk mot 2030, fortsette forhandlingene med USA om en handels- og investeringsavtale, og den nye programperioden for 2014-2020 er under forberedelse. Blant begrepene Jakobsen gikk nærmere inn på, var Europa 2020, innovasjonspartnerskap og Horisont 2020.
  • Vest-Norges Europakontor avrundet introduksjonsrunden med en innføring i EUs regionalpolitikk, inkludert strukturfondene, og utviklingen av grenseregionalt og transnasjonalt samarbeid i Europa og norske regioners medvirkning i dette. Mikkelsen påpekte at regionene spiller en stadig større rolle innenfor EU og i utformingen av det fremtidige Europa: «Vekst må skje på det regionale nivå, og det er vi også opptatt av i Norge». EØS-avtalen omfattes ikke av EUs regionalpolitikk, men Norge deltar likevel i flere av EUs regionalpolitiske samarbeidsprogrammer. Mikkelsen gav også en praktisk orientering om årets Open Days.

Først ute blant foredragsholderne etter regionsdirektørene var nestleder ved EU-delegasjonen og ambassadør til Belgia, Niels Engelschiøn. Han presenterte EU-delegasjonens rolle og funksjon i EU. Hovedoppgaven til EU-delegasjonen er å representere norske myndigheter, være talerør for norske interesser, observere og rapportere tilbake til Norge, sa Engelschiøn. Videre tok Engelschiøn for seg blant annet konklusjonene i Innenfor og Utenfor-utredningen, særtrekkene ved Norges avtaler med EU, samt noen av utfordringene utenforlandet står overfor. Engelschiøn betegnet forholdet til EU som « i det store og det hele et bunnsolid».

Tore Grønningsæter, informasjonsrådgiver ved EFTA-sekretariatet i Brussel, holdt et grundig innlegg om EFTAs historie, sekretariatets rolle og EFTA-landenes påvirkningsmuligheter innenfor EØS-avtalen. To-pillar-systemet, Schengen-avtalen, komitologi og sammenligning mellom metoder og prosedyrer mellom EØS’ og EUs beslutningsstruktur, var noen av temaene som ble presentert. Grønningsæter la spesielt vekt på mulighetsrommet norsk side har overfor EU med hensyn til å påvirke EU-lovgivning før den er vedtatt.

Kjell Inge Stellander fra Trondheim kommune presenterte INTERREG-prosjektet «Green Highway». Prosjektet har som mål at strekningen Trondheim – Østersund – Sundsvall skal bli en fossilbrenselfri transportkorridor som skal bidra til å skape forretningsmuligheter, bærekraftig utvikling, redusert klimapåvirkning og attraktivt miljø for turister og innbyggere. Samarbeidet strekker seg 45 mil fra Norskehavet til Østersjøen, gjennom tre regioner og to land. Green Highway har oppnådd konkrete resultater i Trøndelag i form av økt kunnskap og kompetanse. Les mer om prosjektet her.

Eivind Hodne Steen, Europarådgiver ved Osloregionens Europakontor, ansvarlig for miljø, klima, energi og samferdsel, orienterte om EUs klimapolitikk. Steen innledet med å nevne bakgrunnen for EUs klimaarbeid, som dels er klimatrusselen som skal møtes og dels behovet for reduksjon av EUs forbruk av fossil energi dersom verden skal nå sine klimamål. EU skal avkarboniseres innen 2050. Videre dro Europarådgiveren frem EUs klimapolitiske mål, de såkalte 20/20/20-målene som gjelder fram til 2020:

  • Utslippene av klimagasser skal reduseres med 20 prosent sammenliknet med 1990, og 30 prosent dersom andre land tar på seg sammenlignbare forpliktelser.
  • Videre skal andelen fornybar energi av samlet energibruk øke til 20 prosent i 2020 (andelen i transportsektoren skal være minst 10 prosent).
  • Til slutt skal energibruken i 2020 reduseres med 20 prosent sammenliknet med en antatt referansebane som beskriver utviklingen uten klimapolitikk.

I sin drøfting av klimamålene trakk Europarådgiveren frem svakheter, utfordringer og muligheter i EUs klimamål. Han berørte kvotemarkedet, karbonfangst (CCS), trygging av EUs energisikkerhet, endringer i markedsmekanismer, insentiver (deriblant EUs grønne sertifikater og innmatingstariffer/priser), energieffektivisering, og tiltak innenfor transportsektoren som biodrivstoff og hydrogen. Steen konkluderte med blant annet å nevne muligheter for prosjektsamarbeid innen fornybar energi og energieffektivisering under Horisont 2020-programmet, og stilte spørsmål ved EUs framtidige klimamål, og EUs evne til å tale med en stemme i internasjonale klimaforhandlinger.

«Hva betyr EUs energipolitikk for Norge?» var tittelen på presentasjonen til Endre Amundsen, rådgiver i Agder energi. I følge Amundsen har EU formelt sett ingen felles energipolitikk, og hvert land i EU, spesielt Tyskland, er fortsatt helt avgjørende i å drive EUs energipolitikk fremover. Føringer i EUs energipolitikk har likevel stor betydning for Norge, og EU/EØS setter en del klare rammer som, både direkte og indirekte påvirker norske aktører. Et av eksemplene som illustrerer dette, er EUs fornybardirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen. Norges mål i fornybardirektivet er en andel på 67,5 prosent fornybar energi i 2020. Amundsen forklarte her at i motsetning til andre EU-land, så har ikke Norge noen fossil energi å fase ut, men har innført el-sertifikatordningen som blant annet skal bidra til å nå målene fastsatt i direktivet. Andre temaer som ble nevnt, og som har betydning for Norge, var Norges deltakelse i kvotemarkedet, målet om passivhus-standard i alle nybygg fra 2020, og implementering av AMS (smart strøm). Presentasjonen til Amundsen ga deltakerne en tydelig oversikt over forholdet mellom Norge og EU på energiområdet, og hovedtrekkene i EUs energipolitikk.

Europakommisjonen ved Orsi Nagy, Policy Officer, presenterte EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring. Europeiske Innovasjonspartnerskap (EIP) er en arbeidsmetode lansert i EUs Innovation Union. Hensikten er å løse samfunnsutfordringer, for eksempel knyttet til aldring, ved å utvikle innovative produkter og tjenester som samtidig skaper vekst og sysselsetting. Triple helix-samarbeid er arbeidsmodellen som benyttes. Målet med EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring er å forlenge levealderen i Europa med to sunne år. Initiativet tilbyr ikke finansiering, men bringer sammen eksisterende europeiske, nasjonale og regionale helseaktører. Partnerskapet fungerer som nettverk og læringsplattform for aktører og ekspertise innen feltet og gir dessuten et fortrinn med henblikk på påvirkning av Europakommisjonens innretning av politikk og programmer, samt næringsmuligheter.

Skrevet av Fredrik Mjell

Share