31 October 2014

Enighet i EU om klimapakken for 2030

hollande_merkel_23_oct_2014Under toppmøtet 23.-24. oktober kom EUs stats- og regjeringssjefer til enighet om energi- og klimapakken frem mot 2030. Det fremforhandlede kompromisset mellom Unionens 28 medlemsland innebærer totalt fire mål der et reformert kvotesystem skal være et sentralt virkemiddel. Pakken er en videreføring av EUs energi- og klimapolitikk for perioden etter 2020, og den inneholder følgende målsetninger:

  • En reduksjon i klimagassutslipp på 40 % i forhold til 1990-nivå.
  • En fornybar energiandel på 27% på EU-nivå.
  • Et mindre forpliktende energieffektiviseringsmål på 27%.
  • Et mål for overføringskapasitet på 10 % innen 2020 og 15% innen 2030.

Det første målet er bindende, og hvert enkelt medlemsland vil få individuelle målsetninger basert på landets velstandsnivå. Målet skal nås på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Sammenliknet med 2005-nivå vil utslippene i sektorer som omfattes og ikke omfattes av EUs kvotehandelssystem reduseres med henholdsvis 43 og 30 %.Det andre målet om fornybar energi vil være bindende på EU-nivå, men ikke for hvert enkelt  medlemsland. EU-landen står fritt til å sette mer ambisiøse mål dersom de ønsker det. Målet om 27 % energieffektivisering er heller ikke bindende på medlemslandsnivå, og ble dessuten forhandlet ned fra Europakommisjonens forslag om 30% etter betydelig mostand fra flere medlemsland. Tyskland, Danmark og Portugal var de eneste landene som gikk innfor tre bindende mål, hvor målene for fornybar energi og energieffektivisering begge skulle ligge på 30%.

Et styrket kvotehandelssystem blir fremhevet som det sentrale og mest kostnadseffektive klimavirkemiddelet. Det europeiske råd ønsker å reformere systemet for å stabilisere markedet. Den årlige reduksjonsraten vil øke fra 1,74 til 2,2% etter 2020. Videre vil EU-land med et velstandsnivå på under 60% av EU-gjennomsnittet få tildelt gratis utslippskvoter frem mot 2030 for å motvirke konkurransevridning mot andre land som ikke omfattes av EUs klimalovgivning. Ordningen har blitt kritisert av miljøorganisasjoner, men har blitt sett på som nødvendig for å inngå kompromiss med Visegrad-landene, først og fremst Polen. I forkant av toppmøtet ville ikke Polens statsminister Ewa Kopacz utelukke å bruke vetoretten dersom forslaget til 2030-pakken ble for ambisiøst. Før møtet hadde dessuten Visegradlandene sammen med Bulgaria og Romania erklært at de var motstandere av Europakommisjonens foreslåtte klimapakke. Kvotereserven NER300, som støtter fornybar energi- og lavkarbonprosjekter, økes til NER400. Etter 2020 vil også industriprosjekter kunne kvalifisere for støtte. Et nytt fond basert på inntekter fra kvotehandelen vil videre bli opprettet for å støtte investeringer i land med lavere BNP-nivå per innbygger. Disse landene får også reservert 10% av kvotene som auksjoneres på landnivå.

EU-lederne ble videre enige om et fjerde 2030-mål om å akselerere utbyggingen av kraftforbindelser mellom EUs medlemsland, for å realisere Unionens indre energimarked. Innen 2020 vil man derfor at medlemslandene kan stille 10% av egen kraftproduksjon til disposisjon for andre EU-land gjennom mellomlandsforbindelser. Man har som mål å øke overføringskapasiteten til 15% innen 2030. Isolerte energiregioner som Baltikum, Portugal og Spania ble spesifikt nevnt, i tillegg til Malta, Kypros og Hellas.

EU ønsker også å bedre Unionens energiforsyningssikkerhet ved å redusere avhengigheten av  gass og kraft generelt. Målet skal nås gjennom energieffektivisering og gjennom etablering av såkalte prosjekter av felles interesse, herunder flere gassinfrastrukturprosjekter i Sør- og Øst-Europa.

Det fremheves at klimamålene man har blitt enige om ikke er skrevet i stein, og at det kan bli aktuelt med en rekke revideringer dersom man ikke kommer til internasjonal enighet under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Klimapakken er altså like fleksibel som den er ambisiøs, slik at  det fortsatt er vanskelig å vanskelig å forutse hvordan pakkens elementer vil se ut til slutt og hvordan de vil virke sammen.

Les konklusjonene fra toppmøtet her. Du kan lese mer om toppmøtet hos EUObserver og Euractiv. EU-delegasjonens omtale av saken kan du lese her.

Share