EUs sommerpakke ble lagt frem av Europakommisjonens visepresident med ansvar for energiunionen, Maroš Šefčovič, transportkommissær Violeta Bulc, og energikommissær Miguel Arias Cañete. Foto: Europakommisjonen.
20. juli ble den såkalte “sommerpakken” på energi- og klimafeltet lagt frem av Europakommisjonen. Pakken besto av to lovforslag som regulerer nye klimamål i ikke-kvotepliktig sektor, inkludertforeslåtte mål for Norge, samt en strategi for utslippskutt i transportsektoren.
EU har forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp med 40% innen 2030. Dette skal realiseres gjennom 43% kutt i sektorer som omfattes av EUs kvotehandelssystem (ETS), altså industri og kraftproduksjon, og 30% utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor.
Nye klimamål for ikke-kvotepliktig sektor
Europakommisjonen har foreslått nasjonale mål for utslippskutt for ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter landbruk, avfall, transport og bygningsmasse. Målene tar utgangspunkt i utslippsnivået i 2005, og er basert på den såkalte byrdefordelingsmekanismen hvor rikere EU-land må kutte mest. Norge, Sverige og Luxembourg har fått de strengeste målene på 40%, og de fleste vesteuropeiske EU-landene må kutte minst 35%. Til sammenlikning har flere østeuropeiske land mål på under 10%.
Medlemslandene kan benytte seg av en rekke fleksibilitetsordninger for å nå sine mål. Dersom et land overoppfyller sine årlige reduksjonsmål, vil det være mulig å spare opptil 5% av de årlige utslippstildelingene til senere, eller selge disse til andre EU-land. Noen land kan også benytte seg av et begrenset antall overskuddskvoter fra ETS-systemet til å nå målene i ikke-kvotepliktig sektor.
Europakommisjonen presenterte også et lovforslag som regulerer klimabidragene ved endring av arealbruk (land use, land use change and forrestry, LULUCF). Medlemslandene kan eksempelvis, opp til et visst nivå, bruke gevinstene i klimagassreduksjoner forbundet med skogplanting til å nå utslippsmål i andre sektorer, som landbruk. Irland og Danmark er blant landene som relativt sett vil nyte best av denne ordningen.
Transportsektoren – digitalisering, ny teknologi og og elbil-insentiver
I strategien for transportsektoren som ble lagt frem 20. juli har Europakommisjonen identifisert tre hovedområder for å redusere utslipp fra sektoren frem mot 2030:
- Optimalisering og effektivisering av trafikksystemet: Digitale transport- og mobilitetsløsninger, harmonisert veiprising som i større grad fokuserer på antall kilometer kjørt, og en forsterket innsats for å få mer godstransport over på jernbane og skip.
- Ny teknologi og alternativt drivstoff: gode rammebetingelser for alternative drivstoffkilder, utbygging av infrastruktur for kjøretøy som går på elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff, samt standardisering av el-mobilitetsløsninger.
- Bedre utslippstesting og favorisering av lavutslippskjøretøy: Nytt system for utslippstesting av kjøretøy, bedre forbrukerinformering, innføring av gunstige insentiver for elbiler og andre kjøretøy som bruker alternativt drivstoff, mer forskning på lavkarbonløsninger innen transportsektoren.
EUs langsiktige mål er å redusere utslippene fra transportsektoren med minst 60% innen 2050.
Sommerpakken skal nå diskuteres og forhandles over i EUs ministerråd og i Europaparlamentet. Pakken vil også være gjenstand for forhandlinger mellom EU og Norge det neste året.
Les mer om EUs sommerpakke her. Se også omtale hos klima- og miljødepartementet, NRK og Politico.