Foto: European Commission
2. mai la Europakommisjonen frem forslag til EU-budsjett for perioden 2021-2027. I forslaget kuttes blant annet støtten til utjevning og landsbruk mens bevilgningene til forskning, innovasjon og utdanning samt sikkerhetssamarbeid økes.
I det nye forslaget må medlemsland betale mer for å kompensere inntektsgapet etter Storbritannia trekker seg ut. Macron har varslet at Frankrike er villig til å betale mer, mens land som Nederland, Østerrike og Danmark er uvillige. Økningen i bidragene fra medlemslandene er ikke nok til å kompensere for hele inntektstapet Storbritannia etterlater ser, og budsjettforslaget innebærer også 5% prosent kutt i landbrukssubsidier som i dag utgjør 40% av budsjettet, samt i utjevningsmidler som går til de fattigste regionene i EU.
Blant de store budsjettvinnerene er EUs program for utdanning og opplæring, Erasmus+ som bevilges 30 milliarder euro i syvårsperioden, det dobbelte av nåværende nivå. Det legges også opp solid økning i budsjettet for det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horizon Europe, som snart lanseres. Det er også bevilget mer penger til grensekontroll langs EUs yttergrenser og styrket politisamarbeid.
Forslaget til budsjett i sin helhet. Foto: European Commission
Mest kontroversielt i budsjettforslaget er muligheten for straffetiltak. Dette vil kunne gi Europakommisjonen fullmakt til å sanksjonere land som ikke lever opp til EUs verdier. Dette er en klar advarsel til land som Polen og Ungarn der rettstaten er under press og som gjentatte ganger har fått advarsler fra EU.
budsjettforslaget må godkjennes av Europaparlamentet og vedtas enstemmig av Det europeiske råd som består av alle de 27 stats- og regjeringssjefene i EU. Debatten om det nye langtidsbudsjett har dermed bare så vidt begynt.