Nylig ble det politiske rammeverket for EUs klima- og energipolitikk for perioden 2020 til 2030 lansert med ett teknologinøytralt utslippsmål og mer fleksibilitet til medlemslandene.
Europakommisjonens president Barosso, presenterte meldingen sammen med energikommissær Oettinger og klimakommissær Hedegaard i en pressekonferanse 22. januar. Barosso sa at meldingen bekreftet EUs rolle som klimaforkjemper samtidig som hensyn til industri og konkurransekraft ivaretas. Han pekte videre på at rammeverket møter investorers behov for forutsigbarhet og gir EU en felles EU-front i klimaforhandlingene i regi av FN til høsten.
Med den nye meldingen, har Kommisjonen valgt ikke å fornye den nåværende 20-20-20 strategien med mål om 20 % reduksjon i utslipp fra 1990-nivå, 20 % andel fornybar i energimiksen og 20 % økning i energieffektivitet, hvor de to første var bindende mål, og den tredje retningsgivende.
Meldingen om EUs klima- og energipolitikk for perioden 2020-2030 har fire hovedelementer: et utslippsmål, et fornybarmål, energieffektivitet og reform av ETS. Meldingen foreslår et bindende mål på 40 % reduksjon av klimagassutslipp fra 1990 nivå innen 2030, hvilket er i linje med Kommisjonens langtidsplan for en 80 % reduksjon innen 2050. Videre foreslås et bindende mål på EU-nivå om minst 27 % fornybar i energimiksen, men målet er ikke bindende på medlemsstatsnivå. Bakgrunnen for dette, sa Barosso, er frykten for fragmentering av markedet.
Videre inneholder meldingen forslag til lovgivning for justering av det markedsbaserte ETS-systemet. EUs system for handel med utslippskvoter (emissions trading scheme) fungerer dårlig på grunn av kvoteoverskudd og lave priser, og Kommisjonen har fått Parlamentet og Rådets velsignelse til å holde igjen kvoter til 2019/2020. Siden fornybardirektivet skal revideres midtveis i 2014, innebærer ikke meldingen noen forslag på dette området.
Meldingen omtaler også andre elementer og peker bla på viktigheten av fullføringen av det indre energimarked for elektrisitet og gass. Konkurransen i markedet skal styrkes gjennom infrastruktur for energitransport, eksempelvis gjennom grensekryssende interconnectors. Statsstøtte er et viktig stikkord, og for tiden pågår en høring om revisjon av statsstøttereglene for miljø og energi frem til 2020. EU har som mål å fase ut subsidier til moden energiteknologi, inkludert fornybart, innen 2030. Meldingen understreker også målet om rimelige energipriser for medlemslandenes innbyggere, samt forsyningssikkerhetsbehovet.
Parallelt med meldingen lanserte Europakommisjonen en melding om skifergass. Her slås fast at landene star fritt til å utvinne skifergass dersom de ønsker det, samtidig som det pekes på behovet for felleseuropeiske retningslinjer omkring miljø og sikkerhet.
Meldingen omtaler også en rekke komplementære politikkområder som transport, jordbruk, karbonfangst og lagring (CCS) samt innovasjon og finansiering.
Barosso har vært opptatt av å få lansert rammeverket innenfor sin mandatperiode. Håpet er at Medlemslandene vil velsigne 40 % målet på rådsmøtet i juni, slik at man har en felles front når det globale klimaforhandlingene starter til høsten. Dersom planen holder, vil også rammeverket bli kodifisert i juridiske forslag i 2015.
EUs rammeverk for klima- & energipolitikk 2030 – les hele meldingen her
Revisjon av statsstøtteregler for miljø og energi – les høringsinvitasjonen her
Analyse av energipriser og kostnader – les her