Siden lanseringen av EUs klima- og energipakke 2030 i januar, har saken vært flere runder i EUs Ministerråd og en tilstandsrapport ble presentert for EUs ledere 26.-27. juni. Målet er politisk enighet på Rådsmøtet i oktober om utslippskutt på 40 %, et EU-mål for fornybar på minst 27 %, samt et eventuelt energieffektivitetsmål på basis av Kommisjonens forslag som blir lagt frem de nærmeste ukene. Den sittende Barroso-kommisjonen ønsker sterkt en politisk avtale i høst slik at EU kan posisjonere seg i forkant av kommende globale klimaforhandlinger, samtidig som investorer og markedsaktører får den forutsigbarheten som etterspørres.
Selv om EUs eksisterende klima- og energimål for 2020 vil fortsette å gjelde (20 % fornybar, 20% energieffektivisering, 20% utslippsreduksjon), innebærer diskusjoner omkring 2030-pakken problemstillinger som reform av kvotehandelssystemet (ETS) og byrdefordeling for sektorer utenfor ETS-systemet, men etter 2020. Siden det legges opp til økt fleksibilitet for individuelle medlemsland om hvordan de når 2030-målene sammenlignet med dagens system, vil landene også måtte bli enige om et styringssystem for energipolitikk på EU-nivå, med rapporteringsmekanismer og indikatorer.
Ukraina-saken har bidratt til fremdrift i diskusjonene omkring pakken. Med seks EU-land totalavhengige av russisk gass, er forsyningssikkerhet og stabile energipriser satt enda høyere på EU-landenes dagsorden. Nylig presenterte Kommisjonen en strategi for reduksjon av EUs energiavhengighet på kort og lang sikt. At denne strategien knyttes opp mot klima- & energipakken, burde gjøre det enklere for de østeuropeiske landene som er skeptiske til pakken (bl.a. Polen, Tsjekkia, Bulgaria), å akseptere hovedelementene i bytte mot mer trykk på energisikkerhet.
Junimøtet mellom EUs statsledere slo fast at energi forblir en topp-prioritering fremover og den nye kommisjonen, som utnevnes over sommeren, får en sentral rolle i dette. Så snart en politisk avtale om EUs klima- og energipolitikk 2030 foreligger, vil den nye Kommisjonen kodifisere rammeverket i juridiske forslag som så skal behandles i Europaparlamentet og Rådet. Dette betyr at endelige lovtekster vil foreligge tidligst ved utgangen av 2015. Det ser altså ut til at næringslivet vil få en indikasjon på hovedretningen i oktober, men det vil være viktig å følge lovgivningsprosessen det kommende året for å få detaljene.