En ny start for Europa?

Nylige presenterte Kommisjonen en 315 milliarder stor investeringspakke som skal få liv i EUs skadeskutte økonomi. Med dette leverer Juncker på et av sine mest sentrale valgløfter, men vil pakken virkelig levere en ny start for Europa?

Bakgrunn                                                                                                                                                                                             Det skulle et betraktelige fall i oljeprisen til før også norsk økonomi til slutt møtte utfordringer. For EU-landene er som kjent historien en annen. Etter å ha fått finans- og gjeldskrisen under kontroll, sliter EU-landene fortsatt med lav vekst og høy ledighet, og selvTyskland har vist svake resultater nylig. Prognosene for 2015 viser en svak vekst, men ikke nok til å redusere arbeidsledigheten som er på over 11 % i EU. Den vedvarende vanskelige økonomiske situasjonen har dessuten resultert i underinvestering. Dette ønsker altså Juncker å gjøre noe med, og han har derfor lansert en investeringspakke på 315 milliarder euro.

Pakken
Pakken består i utgangspunktet av en 21 milliarder euro stor garanti (fra Den europeiske investeringsbanken og EUs budsjett). Kommisjonen har beregnet at garantien vil generere 315-400 milliarder euro i private investeringer som igjen vil kunne skape 1,3 millioner nye arbeidsplasser.  For å maksimere effekten av investeringene ønsker Kommisjonen å kanalisere midlene mot strategiske infrastrukturprosjekt, og medlemslandene er bedt om å foreslå prosjekt innen bredbånd, transport og energinettverk, men også innen utdanning og opplæring samt SMB-finansiering. Midlene skal administreres av The European Fund for Strategic Investment, som skal opprettes i løpet av 2015 som en del av den europeiske investeringsbanken (EIB).  Prosjektene som får støtte skal velges ut av et ekspertpanel og ikke av politikere.

Teori & praksis
Hvordan dette vil fungere i praksis gjenstår å se. Forslaget har stort sett blitt godt mottatt i media og av EU-landenes lederes, blant annet av Merkel. Østerrikerne har imidlertid uttrykt bekymring over at investeringspakken kan komme til å støtte atomkraftprosjekter.  Samtidig harseleres det med tryllestaver og referanser til bibelske proporsjoner i omtale av fondet, og hvordan sikre at de rette prosjektene velges ut? Og er EIB en effektiv fondsforvalter? Usikkerhetsmomentene er mange. Jurki Katainenen, EUs kommissær for vekst og sysselsetting, har antydet at innsatser rettet mot pakkens tredje element, avbyråkratisering og tilrettelegging for næringslivet, er vel så viktige som selve fondet. Og det kan han jo ha rett i. I tillegg til fordypning av det indre marked er strukturell reform og ansvarlig budsjettpolitikk essensielt for en sunn felleseuropeisk økonomi. At både Frankrike og Italia er i Kommisjonens søkelys etter at deres nasjonale budsjetter ikke følger den vedtatte 3%-målet, er en utfordring i så måte.

En ny start for Europa?
Investeringspakken er selvsagt ingen universalløsning for EUs økonomi, men kan utgjøre et viktig supplement til budsjettdisiplin og strukturelle reformer. Økte investeringer skaper arbeidsplasser og kjøpekraft. Strategisk prosjektutvelgelse kan bidra til at EU når sentrale politiske mål som en energiunion og et digitalt indre marked; viktige forutsetninger for EUs fremtidige konkurransekraft. Ikke minst er det symbolsk viktig at EUs nye president viser handlekraft og initiativ i en tid der svært mange europeere er motløse. La oss håpe at investeringspakken kan bidra til en sårt tiltrengt ny start for Europa.

I tillegg til fondet og prosjektene, inngår et tredje element i investeringspakken; tiltak rettet mot det indre marked.