Hellas skaper ny uro i eurosonen

Hellas valgDet venstreradikale partiet Syriza ble den suverene vinneren av det greske parlamentsvalget 25. januar, og har dannet regjering sammen med det høyrepopulistiske partiet Uavhengige Grekere. Den nye regjeringens fanesaker er gjeldssanering samt avvikling og omgjøring av de siste årenes kutt- og reformpolitikk, noe som møter liten forståelse i Europakommisjonen og de andre medlemslandene, som insisterer på at Hellas må fortsette det påbegynte reformarbeidet. Også utenrikspolitisk har landet tatt en ny vending, med en mye mer russiskvennlig regjering i Athen. Valget har ført til ny uro i eurosonen, og debatten om «Grexit», gresk utmelding av eurosonen, har på ny blitt aktuell. Mange frykter også ringvirkninger dersom liknende partier vinner terreng i andre gjeldstyngde land.

Brakvalg, men polarisert koalisjonsregjering

Valgvinneren Syriza fikk en oppslutning på 36%, betydelig mer enn det konservative Nytt Demokrati til avtroppende statsminister Antonis Samaras, som endte på 28%. Det høyreekstreme partiet Gyldent Daggry ble tredje største parti foran sentrumspartiet Potami (Elven), begge med rundt 6 % av stemmene. Det Greske Kommunistpartiet, høyrepopulistiske Uavhengige Grekere fikk en oppslutning på mellom 4 og 5 %. Det gjorde også det sosialdemokratiske PASOK, som har blitt redusert til en skygge av seg selv.

For å unngå parlamentarisk vranglås gir det greske valgsystemet 50 ekstra mandater til det partiet som får flest stemmer ved parlamentsvalg. Syriza fikk dermed totalt 149 av 300 parlamentsplasser, og sikret rent flertall ved å danne koalisjonsregjering med Uavhengige Grekere. Partiene befinner seg på hver sin side av det politiske spekteret. Uavhengige Grekere profilerer seg som et kristenkonservativt parti, og fronter en streng innvandringspolitikk og tette bånd mellom staten og den greskortodokse kirken. Flere av partiets medlemmer har dessuten markert seg med antisemittiske, homofobe og fremmedfiendtlige uttalelser, og partiet har sagt at det vil kreve krigserstatninger fra Tyskland for okkupasjonen under krigen.  De to regjeringspartiene forenes imidlertid i motstanden mot sparetiltakene fra den såkalte troikaen, bestående av Europakommisjonen, det Internasjonale Pengefondet (IMF) og den Europeiske Sentralbanken.

Gjeldsslette og avvikling av kuttpolitikken

Syrizas karismatiske leder Alexis Tsipras har gått til valg på å avslutte og reversere sparetiltakene og reformene Hellas har gjennomgått de siste årene for å kunne motta kriselån fra troikaen. Han vil videre starte forhandlinger om gjeldssanering, og har lovet å heve gresk minstelønn og pensjoner, samt å gjenoppbygge en rekke velferdsordninger.

De siste årenes sparetiltak har ført til at man har oppnådd en viss budsjettbalanse og at det i år forventes økonomisk vekst for første gang siden 2007. Før jul hevdet dessuten daværende statsminister Samaras at landet kunne avslutte kriseprogrammet tidligere enn planlagt.  Sparetiltakene har imidlertid også hatt en rekke negative konsekvenser. Arbeidsledigheten i landet ligger på nærmere 28% med en ungdomsledighet på over 60%, velstandsnivået har falt med ¼ på syv år, og hver tredje greker regnes som fattig. Statsgjelden er på nesten 180% av BNP. I tillegg kommer fallende fødselstall, flere selvmord og økende utvandring blant landets unge og utdannede, i et land som fra før sliter med demografiske utfordringer.

Lunkne reaksjoner   

Så langt har kun et fåtall av EUs ledere kommentert det greske valgresultatet. Frankrikes president François Hollande er så langt den eneste som har gratulert Tsipras med valgseieren. Cameron advarte mot at valgresultatet kan føre til mer uro i Europa, mens Finlands statsminister Stubb nøyde seg med å si at «demokratiske valgresultat må respekteres».

Den nye regjeringen i Athen brukte liten tid på å komme med oppsiktsvekkende markeringer. Som eneste medlemsland truet Hellas med å blokkere nye sanksjoner mot Russland i forkant av EUs utenriksmøte 28. januar, i en retroaktiv uttalelse som flere EU-diplomater betegnet som protokollbrudd. Energiminister Lafazanis ønsker tettere energisamarbeid med Moskva, og understreket at Hellas «ikke har noe utestående med Russland og den russiske befolkningen».  Regjeringen har også skapt irritasjon i Kina ved å stanse privatiseringen av havnene i Pireus og Tessaloniki, hvor det kinesiske selskapet COSCO har lagt inn bud.

Smitteeffekt
Både IMF, Finland og Tyskland har utelukket sletting av gresk gjeld, og eurogruppens sjef Jeroen Dijsselbloem har vært tydelig på at fortsatt gresk euromedlemskap avhenger av at man fortsetter med innstrammingspolitikk og reformarbeid. Irland og Frankrike har imidlertid stilt seg positive til samtaler om gjeldssanering. Et spørsmål som melder seg er hvilke konsekvenser en eventuell gjeldssletting vil ha for andre land i EU som også har gjennomført harde innsparinger, som Portugal, Irland og Spania. Spanias finansminister Luis de Guindos uttalte at eurosonen allerede har vært svært generøs ovenfor Hellas, som allerede har fått gjeldssanering en gang før og nyter godt av gode lånebetingelser. Den spanske økonomien er dessuten på bedringens vei, med 400 000 færre arbeidsledige i 2014 og en forventet vekst på 3% i år, tall som etter spanske myndigheters syn beviser at sparepolitikk er eneste vei ut av den økonomiske krisen. Guindos’ uttalelse kan sees i sammenheng med det spanske parlamentsvalget i år, hvor protestpartiet Podemos ligger an til å bli valgets vinner. Som sitt greske søsterparti er Podemos tuftet på motstand mot innsparingspolitikk. Også i Portugal har et liknende parti blitt dannet, selv om dette foreløpig skårer lavt på meningsmålingene. Gjeldssanering for Hellas vil også føre til en debatt om det samme i Italia, som har en statsgjeld ti ganger større enn den greske.

Selv om debatten om «Grexit» har blusset opp igjen, er det så langt få kommentatorer som tror dette vil skje. Tsipras har også forsikret EU om at det for Hellas ikke eksisterer noe alternativ til fortsatt EU- og euromedlemskap, og 75% av grekerne ønsker å beholde euroen. Og til tross for at tyske myndigheter ikke vil benekte rykter om at de anser et «Grexit» som håndterbart, så har landets visekansler Sigmar Gabriel forsikret Hellas om at tyskerne vil ha landet i eurosonen. Det som uansett er sikkert, er at det er duket for beinharde forhandlinger mellom Hellas, troikaen og landene i eurosonen fremover.