Et mulig Grexit skaper steile fronter i eurosonen

Et mulig Grexit overskygger det meste i EU-samarbeidet for tiden. Hellas nye regjering ønsker å redusere gjelden og fjerne betingelser for låneprogrammet som har holdt landet flytende de siste par årene  – krav som få EU-land har særlig sympati med. Det er mange grunner til at EU likevel strekker seg langt for å beholde Hellas i eurosamarbeidet heller enn å kvitte seg med problemlandet.

Gresk protestvalg
Som kjent opplever Hellas store sosiale problemer i kjølvannet av at landet har måttet be om krisehjelp fra den såkalte troikaen (EU, IMF og ECB).  Med store kutt i pensjoner og lønninger, og med en ungdomsarbeidsledighet på 50 %, er det ikke vanskelig å forstå at protestpartiet Syriza vant en brakseier på lovnader om å avslutte reformprogrammet som har fått skylden for elendigheten.
Det grekerne velger å se bort fra, er bakgrunnen for at landet måtte be om krisehjelp; nemlig at markedet ikke lenger ville låne penger til det forgjeldede landet preget av lav konkurransekraft, en overdimensjonert offentlig sektor med et svakt skattesystem og en rotfestet korrupsjonskultur.

Ønske om ny avtale
Den nyutnevnte greske finansministeren har turnert EU-hovedsteder og bedt kreditorene om forståelse for situasjonen. Etter å ha vunnet valget på å ta avstand fra troikaens reformprogram, ønsker den nye regjeringen å introdusere egne reformer og forhandle en ny avtale som inkluderer gjeldsreduksjon. Samtidig har den greske staten begrenset finansiell kapasitet og er ute av stand til å levere på sine valgløfter uten ekstern støtte. Denne usikkerheten har en pris. Situasjonen for greske banker forverres stadig ettersom folk tar ut pengene sine. Samtidig bidrar sviktende skatteinntektene til stadig forverring av statsfinansene. For å kunne betjene gjelden er Hellas avhengig av et nytt låneprogram (det tredje i rekken) ettersom de ikke er i stand til å få markedslån.

Manglende forståelse
For land som Latvia, Irland og Portugal, som selv har gjennomgått smertefulle hestekurer, er det vanskelig å forstå hvorfor deres skattebetalere skal bære kostnaden av et nytt program og en eventuell gjeldsreduksjon.  Tyske aktører har også antydet at man godt kan leve med et eurosamarbeid uten Hellas. Enkelte tror at et såkalt «clean exit» er mulig, og at det dessuten ville bidra til å disiplinere eurosamarbeidet.  Sannheten er at ingen helt vet hva som kan skje vet et Grexit. Så det forhandles intenst fra begge sider, for å finne en løsning der Hellas forblir i eurosonen.

Politiske og økonomiske hensyn
Det er politisk avgjørende for EU at euroen overlever som prosjekt. Dette handler om kredibilitet både internt og eksternt. I Hellas ønsker et klart flertall av befolkningen fortsatt euromedlemskap, og den nye regjeringen må også forholde seg til valgløftet om å beholde euroen. Spania, med protestpartiet Podemos i spissen, representerer en risiko for politisk smitte.

Videre vil et Grexit ha økonomiske og finansielle konsekvenser. Mest åpenbart er det direkte tapet for land som har utestående lån til Hellas. Mulig finansiell og økonomisk smitte til andre euroland er mer uforutsigbart men også potensielt mer skadelig. Dersom grekerne må innføre ny myntenhet som sannsynligvis devaluerer, innebærer dette umiddelbare kostnader samt velstandstap for innbyggerne.  Dette er en situasjon som hverken EU eller Hellas er tjent med.

Geopolitiske betraktninger spiller også inn. Den greske finansministeren har mer enn antydet at dersom man ikke får låne mer penger av EU (med de rette betingelser), så henvender de seg til andre land som Russland og Kina. Den nye greske regjerningens pro-russiske holdning kom også frem i diskusjonene om sanksjoner mot Russland der Hellas truet med å blokkere et EU-vedtak. Med uro i Ukraina og Midtøsten, er det helt klart ikke I EUs interesse å miste innflytelse over et medlemsland med Hellas’ geografiske beliggenhet.

De siste ukene har det pågått hektisk møteaktivitet, og mange flere møter vil finne sted i jakten på en avtale. Tross provokasjon og frustrasjon er det lite som tyder på at EU kaster inn håndkleet, og eurosonelandene trenger all mulig utholdenhet. Selv om eurosone-landene nettopp godtok Hellas’ forslag til reformprogram, vil også de neste ukene og månedene preges av uro. Eurosonens innvilgning av fire nye måneder med lån til Hellas, som må ratifiseres av enkelte av landenes parlament, vil sannsynligvis bidra til å stabiliserer banksektoren, men dette løser ikke nødvendigvis problemet med statsfinansene.