Foto: Valsts kanceleja/ State Chancellery/Flickr.
15. oktober signerte Polen og Litauen en finansieringsavtale for bygging av den planlagte GIPL-gassrørledningen mellom de to landene. Ledningen er 534 kilometer lang, og blir den første som kobler de baltiske statene til det europeiske gassnettet. Dette markerer slutten på Baltikums isolerte energisituasjon, uttalte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker.
Gjennom Connecting Europe Facility (CEF) har Europakommisjonen forpliktet seg til å støtte utbyggingen med 295 millioner euro, tilsvarende 52% av de totale kostnadene. Gassrørledningen sees som et viktig steg i arbeidet med EUs planlagte energiunion, som handler om forsyningssikkerhet, konvergerende og stabile priser, energieffektivisering, utslippsreduksjoner samt forskning og innovasjon.
Baltikums mangel på utviklet infrastruktur gjør at regionen fortsatt er svært avhengige av russisk energi, og da særlig gass. Inntil 2009 produserte Litauen over 70 prosent av sitt kraftforbruk på kjernekraftverket i Ignalina, som er av liknende modell som Tsjernobyl, men dette ble stengt ned i 2010. Nedstengningen var en av forutsetningene for at landet kunne bli med i EU i 2004. Som følge av dette skjer store deler av energiproduksjonen i dag på gassdrevne anlegg, og sammen med nabolandene Estland og Latvia var Litauen lenge 100% avhengig av å importere russisk gass. Dette endret seg i oktober i fjor, da den nye flytende LNG-terminalen i Klaipeda ble åpnet. Terminalen eies av norske Höeg LNG som skal drifte denne i en tiårsperiode, og gjør Litauen i stand til å importere naturgass fra flere leverandører. Driften av terminalen har imidlertid blitt dyrere enn antatt, og litauiske myndigheter ønsker å kjøpe terminalen før tiårsperioden er omme.
Gassrørledningen mellom Polen og Litauen forventes ferdig i desember 2019, og har stor verdi både for Baltikum og EU. Kommisjonspresident Juncker uttalte at «I dag har vi gjort mye mer enn å gjøre slutt på Baltikums isolerte energiposisjon. Vi har bragt regionene ytterligere sammen. I dag har vi blitt enige om europeisk infrastruktur som vil forene oss, i stedet for å splitte oss».
Du kan lese mer om gassrørledningen hos Euractiv og The Lithuania Tribune. Baltikum knyttes også sammen med det skandinaviske kraftmarkedet i desember, når kraftkabelen NordBalt mellom Sverige og Litauen settes i drift. Kabelen vil øke kraftforsyningen i de baltiske landene med over 70%.