30 October 2015

Migrasjonsstrømmen skaper utfordringer for EU-samarbeidet

Foto: Michael Gubi/Flickr.

Foto: Michael Gubi/Flickr.

Debatten rundt migrasjons- og flyktningspørsmålet pågår for fullt i Norge. Over 30 000 asylsøkere forventes i 2015, og tilstrømningen merkes også i Stavangerregionen. I EU arbeider man på spreng for å finne en løsning på krisen, som har avdekket tydelige motsetninger mellom medlemslandene. Dublin-samarbeidet er i praksis suspendert, og i Sverige, Tyskland og Østerrike er kapasiteten strukket til bristepunktet. Flere land vurderer å stenge grensene. Behovet for overnasjonale løsninger er åpenbar.

Fellesskapsløsning eller alle mot alle?
På Rådsmøtet 22. september ble man enige om å fordele 120 000 migranter blant medlemslandene, mot betydelig motstand fra Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Romania, som ble nedstemt gjennom kvalifisert flertall. Europakommisjonen har foreslått en permanent fordelingsnøkkel, men dette har møtt motstand fra flere land, blant annet Polen og Spania. Tyskland, Sverige og Østerrike er forkjempere for en slik ordning, men man frykter at de politiske kostnadene med å tvinge den gjennom blir for høye. Slovakia har allerede gått rettens vei for å stanse 22. september-vedtaket.

I mellomtiden fortsetter motsetningene mellom medlemslandene å vokse. Bayerns ministerpresident Horst Seehofer har rettet harde skyts mot Østerrike for å sende migranter videre nordover, og har gitt Merkel «frist til søndag» med å legge om kursen i innvandringspolitikken.  Etter at Ungarn bygde sikkerhetsgjerder for å stanse tilstrømningen av asylsøkere, har Kroatia og Slovenia blitt de nye transittlandene på migrantenes vei mot Nord-Europa.

Minitoppmøte om Balkan-ruten
På minitoppmøtet i Brussel 25. oktober mellom åtte EU-land, Serbia og Makedonia ble man enige om å stanse transport av migranter til neste naboland, og at alle må registreres. «Ingen registrering, ingen rettigheter», uttalte Europakommisjonspresident Juncker. Slovenias statsminister advarte mot at EU kan falle samen dersom man ikke finner en løsning. Landet med knapt 2 millioner innbyggere mottok over 62 000 migranter på en uke, og har bedt EU om militær bistand for å takle tilstrømningen. Statsministrene i Romania, Serbia og Bulgaria erklærte at de vil stenge sine grenser dersom Tyskland og Østerrike gjør det samme, og at man ikke vil bli buffersoner med strandede migranter.

Innvandringskontroll mot visumfrihet
EU, og særlig Tyskland, ønsker at Tyrkia blir en samarbeidspartner for å kontrollere flyktningestrømmen til Europa, gjennom strengere grensekontroll og at migranter som krysser Egeerhavet sendes tilbake til Tyrkia. I bytte kreves fremgang i forhandlingene om EU-medlemskap, at EU gir milliarder i bilateral bistand for å håndtere migrantene, og at tyrkiske borgere gis visumfrihet til EØS-området. Under statsbesøket i Ankara 18. oktober uttrykte Tysklands forbundskansler Angela Merkel støtte til fremgang i forhandlingene, men det er stor skepsis til Tyrkias krav i flere EU-hovedsteder. Kypros har allerede varslet at landet vil legge ned veto.

Les Europakontorets tidligere artikkel om migrasjonspoltikk i EU her. Konklusjonene fra minitoppmøtet 25. oktober kan leses på denne siden.

Share