Sverige innførte grensekontroll mot Danmark 11. november. Alle reisende over Øresund må ha med seg gyldige ID-papirer. Foto: News Oresund/Flickr.
Migrasjonsstrømmen til Europa fortsetter, om enn med forminsket styrke sammenliknet med høsthalvåret. I løpet av januar har 45 000 migranter ankommet Europa, og antallet forventes å øke utover våren. EUs Rådspresident Donald Tusk frykter Schengen-kollaps hvis ikke tilstrekkelige tiltak iverksettes i løpet av de neste to månedene. Man har ikke klart å omfordele asylsøkere mellom medlemslandene, og det er mange skjær i sjøen for migrasjonsavtalen mellom EU og Tyrkia. Tilliten mellom flere europeiske hovedsteder begynner å bli tynnslitt, og en rekke statsråder ønsker å kaste Hellas ut av Schengen-samarbeidet. Migrasjonskrisen blir det mest krevende temaet for EU også i 2016.
Land etter land innfører grensekontroll
Ifølge EUs grensekontrollbyrå Frontex tok over en million migranter seg ulovlig inn i EU i 2015. I henhold til Dublin-avtalen skal flyktninger og asylsøkere registreres i det første EU-landet man ankommer, som oftest Hellas eller Italia. De aller fleste blir aldri registrert, grunnet begrenset kapasitet og fordi man ikke ønsker å ta i mot det store antallet flyktninger. De fleste migrantene ønsker seg dessuten videre til Tyskland, Storbritannia og Skandinavia, og har i stor grad fått fortsette reisen. Fordelingen av migranter mellom medlemslandene er følgelig svært ujevn, og Dublin-regelverket er i praksis suspendert.
Dette har ført til at land etter land har innført midlertidig grensekontroll. Så langt gjelder dette de skandinaviske landene, Frankrike, Tyskland og Østerrike. På den østerrikske grensen stopper man nå migranter som ønsker å reise videre til Skandinavia. Ungarn var det første landet som bygde gjerder for å hindre asylsøkere i å krysse grensen ulovlig. Slovenia, Bulgaria og Makedonia har siden fulgt etter. Fra landene på Balkan er budskapet klart: man ønsker på ingen måte å bli sittende igjen med menneskestrømmen dersom Nord-Europa stenger grensene. Det hele likner i stadig større grad et svarteperspill.
Ryker Hellas ut av Schengen?
Den siste tiden har både Europakommisjonen og en rekke europeiske statsråder kritisert Hellas for utilstrekkelig kontroll av EUs yttergrense, og for å ikke ville motta bistand i dette arbeidet fra andre EU-land. Den østerrikske innenriksministeren Johanna Mikl-Leitner har tatt til orde for å flytte Schengens yttergrense til Sentral-Europa. Hun betegnet greske utspill om at er umulig å kontrollere landets grense mot Tyrkia som “en myte”.
Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker uttrykte 25. januar støtte til et slovensk forslag om å styrke den makedonske grensen mot Hellas med grensevakter fra EU, for å lette presset på land lenger nord. Dette vil medføre at migranter som krysser Egeerhavet må bli igjen i Hellas. Greske myndigheter er rasende, og sier de ikke har blitt konsultert om planene. Athen vil ikke akseptere at det etableres en “sjelenes kirkegård” i landet.
Europa strammer inn
Flere europeiske land, inkludert Norge, strammer nå inn regelverket for asyl, oppholdstillatelse og familiegjenforening, for å fremstå som mindre attraktive. Økt bruk av midlertidig opphold, lengre ventetid for familiegjenforening og lavere ytelser er blant tiltakene som brer om seg. I Tyskland vil man gjøre det lettere å deportere asylsøkere som er dømt for kriminalitet, i kjølvannet av overgrepene i Køln på nyttårsaften. Mange av gjerningsmennene var asylsøkere fra land i Nord-Afrika, og tyske myndigheter har erklært Algerie og Marokko som “trygge tredjeland” for å få fortgang i deportasjonene. Sverige ønsker å utvise 80 000 asylsøkere, eller rundt halvparten av alle migrantene som ankom landet i fjor. Man ønsker samarbeid med Tyskland og andre europeiske land i dette arbeidet.
Folketinget stemte 26. januar for en rekke tiltak for å gjøre Danmark mindre attraktivt for asylsøkere. Den såkalte “smykkeloven” er det mest kontroversielle tiltaket hittil, hvor man vil konfiskere verdier fra asylsøkere for å dekke utgifter i forbindelse med oppholdet. Tiltaket har høstet kritikk fra en rekke humanitære organisasjoner, FN, Europaparlamentet og i Europaparlamentet. Liknende tiltak eksisterer eller er under vurdering i Nederland, Sveits og Tyskland.
Hvor går veien videre?
Som vi har skrevet om tidligere, så er det dyp uenighet mellom EU-landene rundt hvordan man skal løse migrasjonskrisen. Skillelinjene går både langs øst og vest, og nord og sør. En østeuropeisk blokk ledet av Polen nekter å akseptere Europakommisjonens forslag om en permanent fordelingsordning av migranter, et forslag som støttes av blant annet Tyskland, Sverige og Italia, før EUs yttergrenser er sikret. Og mens nordeuropeerne kritiserer Hellas og Italia for å sluse migranter nordover uten å registrere fingeravtrykk, så hevder søreuropeerne at de som grenseland er overlatt til å bære hele byrden alene.
Det nederlandske EU-formannskapet har foreslått en ny migrasjonsavtale, hvor EU forplikter seg til å ta i mot 150-250 000 migranter årlig mot at Tyrkia tar tilbake alle som tar seg ulovlig over til Hellas. Det er lite sannsynlig at det oppnås enighet om dette forslaget med det første. I mens fortsetter migrasjonsstrømmen, og de midlertidige grensekontrollene kan fort vise seg å bli langvarige.
Europakontorets tidligere artikler om migrasjonskrisen finner du her og her.