Foto: Council of the European Union
Det siste året har debatten om et mulig “Brexit”, Storbritannias utmelding av EU, stått høyt på EUs agenda. I november presenterte statsminister David Cameron Storbritannias fire krav om EU-reform, og 18.-19. februar møttes EU-lederne i Brussel for å diskutere utkastet til en ny avtaletekst. Etter to dager med lange forhandlinger og tautrekkinger kunne EUs rådspresident Donald Tusk annonsere at EU og Storbritannia var blitt enige om en avtale på kvelden 19. februar. Avtalen innebærer en reform av Storbritannias forhold til EU, og omfatter fire hovedområder:
- Økonomisk styring: Land utenfor eurosonen skal ikke kunne hindre tettere økonomisk integrasjon blant eurolandene, men vil heller ikke være forpliktet til å bidra med økonomiske redningspakker. Land utenfor eurosonen kan kreve diskusjon i Rådet dersom de mener eurolovgivning påvirker deres finansielle stabilitet. Det skal være et felles regelverk for finansregulering i det indre markedet.
- Suverenitet: Roma-traktatens prinsipp om “en stadig tettere union” skal ikke være gjeldende for Storbritannia. Man anerkjenner at Storbritannia ikke er forpliktet til videre integrasjon, og nasjonale parlament skal ha muligheten til å stanse EU-lovgivning dersom et tilstrekkelig antall medlemsland er enige.
- Konkurransekraft: Medlemslandene forplikter seg til “full implementering av lovgivning og styrking” av det indre marked. Europakommisjonens arbeid med bedre og enklere regulering skal konkretiseres.
- Innvandring og velferd: Barnetrygd til nyankomne EU-migranter, skal indeksjusteres etter kostnadsnivået i landet hvor barnet bor. Fra 2020 skal all barnetrygd som “eksporteres” til utlandet indeksjusteres på denne måten. En “sikkerhetsmekanisme” muliggjør å begrense utbetaling til EU-migranter i opptil syv år, med full stans i opptil fire år. Dette kan kun skje under spesielle omstendigheter, og kan ikke forlenges etter syvårsperioden er over.
Med en avtale på plass har Cameron annonsert at det skal avholdes folkeavstemning i Storbritannia 23. juni, hvor britene vil ta stilling til fortsatt medlemskap i EU. De siste meningsmålingene viser dødt løp mellom ja- og nei-siden. EU-skepsisen er størst blant konservative velgere og i England, mens man er mest positiv i Skottland og Nord-Irland.
Les mer om avtalen mellom Storbritannia og EU hos Politico her og her.