1 April 2016

EU og Tyrkia enige om migrasjonsavtale

The European Union

Pressekonferanse fra migrasjonstoppmøtet 18.-19. mars. Fra venstre: Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu, EUs rådspresident Donald Tusk, og president i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker. Foto: The European Union.

På toppmøtet i Brussel 18.-19. februar ble EUs stats- og regjeringssjefer enige med Tyrkia, om en avtale for å kontrollere strømmen av migranter og flyktninger som ønsker seg til Europa.

Utveksling av flyktninger, flyktningeleirer og visumfrihet
Avtalen innebærer at migranter som tar seg ulovlig inn i Hellas over Egeerhavet, blir sendt tilbake til Tyrkia. For hver migrant som sendes tilbake, vil en syrisk kvoteflyktning i Tyrkia bli bosatt i Europa, opp til et øvre tak på 72 000 personer. Syriske kvoteflyktninger vil med dette prioriteres foran andre grupper. EU vil betale Tyrkia tre milliarder euro årlig for å opprette og drifte større flyktningeleire.

Til gjengjeld har EU lovet Tyrkia fremdrift i forhandlingene om EU-medlemskap, og nye forhandlingskapitler skal åpnes. Tyrkias rundt 75 millioner innbyggere vil også få visumfrihet til Schengen-området, inkludert Norge. Tyrkia har insistert på at dette må skje innen juni, noe EU-landene i prinsippet er åpne for så lenge en liste med 72 betingelser oppfylles. Per i dag tilfredsstiller Tyrkia kun halvparten av disse kravene.

Avtalen gjelder  ikke de rundt 45 000 migrantene som nå befinner seg i Hellas, og som ikke kan reise videre grunnet den stengte makedonske grensen. Disse vil få behandlet sine søknader i Hellas, og vil sannsynligvis innvilges asyl i Europa dersom de anses som reelle flyktninger. EU anslår at det er behov for rundt 4000 saksbehandlere, tolker og eksperter for å behandle søknadene til asylsøkerne som nå befinner seg i Hellas.

Siste ord er ikke sagt
En rekke utfordringer kan fremdeles torpedere avtalen. Forslaget om visumfrihet til alle tyrkere har skapt furore blant politikere i flere europeiske land, særlig på høyresiden, inkludert i store EU-land som Tyskland og Frankrike. Man frykter blant annet at dette skal føre til en økning av grunnløse asylsøkere, som da visumplikten for landene på Vest-Balkan ble opphevet. Samtidig er det bekymringer for at Tyrkia vil trekke seg fra avtalen dersom man ikke oppnår visumfrihet innen sommeren.

Etter terrorangrepet i Brussel 22. mars uttalte dessuten Polens statsminister Beata Szydło at landet vil nekte å ta imot flyktninger gjennom EUs kvotesystem, en holdning som deles av blant annet Slovakia og Ungarn. Italia og Hellas krever på sin side at det lempes på EUs budsjettregler før man  bidrar med penger til å drifte flyktningeleire i Tyrkia.

Kypros har lenge blokkert fremgang i tyrkiske EU-medlemskapsforhandlinger grunnet den uløste situasjonen på øyen, som har vært delt siden 1974. Det har vært solide fremskritt i FN-ledede forhandlinger om gjenforening, og Kypros har derfor lite å tjene på å oppgi sin steile holdning på EU-nivå, skriver Politico. Selv om Storbritannia selv har en rekke unntak fra EUs justissamarbeid, uttalte Cameron at det tyrkisk EU-medlemskap “ikke kommer til å skje”.

Tyrkia og Hellas forhandler nå om hvordan avtalen skal implementeres i praksis.

Europakontorets tidligere artikler om denne saken finner du her, her og på denne siden.

 

Share