Energieffektivisering og gassrørledninger

EnergiunionEuropakontoret har laget en oversikt over viktige nyheter fra energifeltet den siste tiden. Vi har konsentrert oss om de nye utslippstallene fra Eurostat, diskusjonen rundt Nord Stream II, norsk gasseksport til Belgia og EU, og den nye gassterminalen i Emden.

EUs mål for utslippskutt i rute til tross for økning i 2015
Ferske tall fra Eurostat viser at utslipp av klimagasser hadde en liten økning i 2015 sammenlignet med foregående år (0.7%) –  i Norge gikk samlede utslipp opp med 1.5% i løpet av samme tidsrom. Malta og Estland opplevde størst reduksjon fra 2014 med reduksjon i utslipp på henholdsvis -26,9% og -16,6%. Den største økningen fant sted i Slovakia, Ungarn og Polen. Selv om klimagassutslippene i EU økte i 2015, så forventes det at Unionen samlet sett vil nå målet om 20% utslippskutt (sammenliknet med 1990-nivå) innen 2020 med god margin. Av de to resterende “20-20-20-målene“, om 20% fornybar energiandel og 20% energieffektivisering, så forventes EU som helhet å nå det første, men ikke sistnevnte.

Les mer om EUs klimagassutslipp hos Eurostat. Tallene for Norge finner du her.

Steile fronter i debatten rundt Nord Stream II
Gassrørledningen Nord Stream ble satt i drift i 2011, og strekker seg fra Vyborg i Russland til Greifswald i Tyskland. Prosjektet har vært omstridt fordi det passerer både de baltiske landene og Polen, som fryktet at Russland kan bruke gass som pressmiddel mot enkelte EU-land. Nord Stream AGs annonsering om at man ønsker å bygge nye gassrørledninger langs den samme rute, Nord Stream II, har ført til nye kraftige reaksjoner. Forslaget har synliggjort tydelige skillelinjer blant EU-landene på energifeltet.

Tyskland er en av forkjemperne for Nord Stream II, og fremhever at den beste strategien for EU i å forbedre relasjonene til Russland er gjennom økonomisk samarbeid. I Øst-Europa er motstanden stor. 9 land i regionen skrev nylig brev til Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker, hvor det uttrykkes bekymring over de potensielle geopolitiske konsekvensene dersom Nord Stream II går igjennom. Man frykter at gass kan brukes som pressmiddel, i tillegg til at den geopolitiske situasjonen i Ukraina har forverret forholdet mellom EU og Russland. Europakommisjonens visepresident med ansvar for energiunionen, Maroš Šefčovič, har kritisert prosjektet for å være mot energiunionens mål om forsyningssikkerhet. Det er også usikkert om Nord Stream II er i tråd med regelverket i EUs tredje energipakke.

Norsk gass til EU gjennom Belgiany gassterminal i Tyskland
Rundt 95% av gassen fra norsk sokkel går til EU. 20% av EUs gassbehov dekkes av Norge, som dermed er Unionens nest største gassleverandør. I Belgia er Norge den største enkeltleverandøren av gass, og  Zeepipe-terminalen i Zeebrugge leverer årlig 14 milliarder kubikkmeter gass til kontinentet. Dette er nok til å dekke hele Belgias gassbehov, men mesteparten av gassen sendes videre gjennom gassrørledninger til blant annet Spania, Frankrike, Nederland og Italia. EU ser gass som en del av energimiksen på veien mot et lavutslippssamfunn, og signalene er at man fortsatt ønsker å kjøpe norsk gass i overskuelig fremtid. Norges ambassadør til Belgia Ingrid Schulerud besøkte nylig Zeepipe-terminalen. Les mer om besøket hos EU-delegasjonen.

Gass var også tema da Europaminister Elisabeth Aspaker åpnet den nye mottaksterminalen for gass i Emden i Tyskland, sammen med representanter for den tyske regjeringen og Niedersachsen. Norge har levert gass til Tyskland og Europa i snart 40 år, og gassrørledningssytemet opereres av Gassco. Se EU-delegasjonens artikkel her.