1 December 2016

Omfattende energipakke lansert

vinterpakken2016

Europakommisjonens energipakke ble lagt frem av visepresident med ansvar for energiunionen, Maroš Šefčovič, og energikommissær Miguel Arias Cañete. Foto: Europakommisjonen

30. november la Europakommisjonen frem den såkalte “Vinterpakken”, som inneholder både lovforslag, planer og strategier som skal bidra til å realisere EUs energiunion. Den omfattende pakken handler hovedsaklig om energieffektivisering, fornybar energi og styrking av forbrukerrollen. I tillegg lanseres et styrings- og rapporteringssystem for Energiunionens fem målsetninger. Alle de åtte lovforslagene i pakken er merket som EØS-relevante, og kan få stor betydning for Norge:

  • Revidering av energieffektiviseringsdirektivet
  • Revidering av fornybardirektivet
  • Revidering av bygningsenergidirektivet
  • Et nytt styringssystem for Energiunionen
  • Revidering av elektrisitetsdirektivet
  • Revidering av forordningen om kraftmarkedsdesign
  • Revidering av forordningen om etableringen av ACER
  • Ny forordning om risikoberedskap i kraftsektoren, samt energisikkerhet

Bindende energieffektiviseringsmål opp fra 27% til 30%
Europakommisjonen foreslår at EUs 2030-mål for energieffektivisering økes fra 27 til 30 prosent, og at målet blir bindende på EU-nivå. Energieffektivitets- og bygningsenergidirektivene revideres, blant annet med endringer i hvordan man kalkulerer og rapporterer energibesparelser. Økt fokus på reduksjon av såkalt energifattigdom (fattige forbrukere som lider under høye energipriser).

Medlemslandene må sikre at energileverandører og -distributører oppnår årlige energibesparelser på 1,5% frem mot 2030. Det settes strengere energikrav til nye bygninger, som også skal kunne installere elbil-ladere. Et nytt finansieringsverktøy, “Smart Finance for Smart Buildings”, skal gjøre det enklere for aktører å gjennomføre energibesparende prosjekter i bygninger.

Europakommisjonen la også frem tre regelverk om økodesign, som i tillegg til krav om lavere energieffektivisering handler om design, reparasjon og gjenbruk av en rekke elektriske produkter.

Nytt fornybardirektiv
EU har et bindende fornybarmål på 27% innen 2030. Hvert medlemsland skal melde inn hvor mye de kan bidra med for å nå dette målet. I det reviderte fornybardirektivet foreslås felles retningslinjer for utforming av nye støtteordninger for fornybar kraftproduksjon, med fokus på kostnadseffektivitet og markedsorientering. Det åpnes for at naboland også kan ta del i disse støtteordningene.

Direktivet skal bidra til å øke fornybarandelen i varme- og kjølesektoren i medlemslandene med 1 % årlig frem mot 2030. I transportsektoren økes innblandingen av avansert biodrivstoff til 6,8% i 2030, og det legges til rette for hydrogen- og el-biler. Andelen biodrivstoff laget av produkter som beslaglegger matjord, skal reduseres.

Nytt kraftmarkedsdesign med forbruker i sentrum
Europakommisjonen foreslår et nytt kraftmarkedsdesign, altså nytt regelverk som gjelder alle deltakere på det europeiske kraftmarkedet. Forbrukerne skal få bedre informasjon om eget energiforbruk og -kostnader, det skal bli enklere å bytte leverandør, og alle skal få tilbud om installasjon av smarte strømmålere. Det vil også bli lettere for forbrukere å produsere, bruke eller selge egenprodusert fornybar energi som kobles opp til strømnettet.

Europakommisjonen ønsker å fase ut pristak og andre typer prisreguleringer, med unntak for sårbare forbrukergrupper, og vil arbeide for økt sammenkobling av overføringskapasitet for å skape fri flyt av elektrisitet over landegrensene. Fornybar energi skal i økende grad konkurrere på like vilkår som øvrig teknologi, med unntak av småskala fornybarproduksjon og nye, kommersielt umodne teknologityper. Rollen til EUs energiregulatorbyrå, ACER, skal styrkes, blant annet i utviklingen av nettverkskoder som regulerer hvordan elektrisiteten flyter fra et EU-land til et annet.

Det foreslås også nytt regelverk rundt kapasitetsmekanismer, altså statsstøtte til energiselskaper for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og forsyningssikkerhet. Her oppfordres det til mer regionalt samarbeid og koordinering mellom medlemslandene, samt samarbeid om felles beredskapsplaner for å unngå energikriser.

Energiunionens styringssystem
Europakommisjonen har også foreslått et nytt styringssystem for energiunionen. Medlemslandene skal legge frem nasjonale handlingsplaner i 2018, med rapportering på energiunionens fem dimensjoner; energieffektivisering, forsyningssikkerhet, indre energimarked, avkarbonisering samt forskning og innovasjon. Fra 2021 skal det leveres årlige framdriftsplaner, som Europakommisjonen vurderer for eventuelle tiltak.

Konsekvenser for Norge:
Alle de åtte lovforslagene i vinterpakken, samt to av regelverkene for økodesign, er merket som EØS-relevante. Norge har ikke implementert EUs tredje energipakke fra 2009.  Regjeringen ønsker å ta inn energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, men det forhandles med EU om en tilpasningstekst. Det kan også tenkes at Norge kan bli pålagt forpliktelser av EU for at man skal nå fornybarmålet på 27 prosent innen 2030.

Europakommisjonen anslår at en energieffektivisering på 30 prosent innen 2030 vil redusere EUs import av olje og gass med 12 prosent. I bygningssektoren alene anslås det at energibesparingene i denne perioden vil tilsvare Romanias totale energiforbruk i 2014. 

Olje- og energiminister Tord Lien uttalte i en pressemelding at EUs styringssystem for energiunionen ikke nødvendigvis vil være tilpasset Norges energisystem, og at Norge derfor må vinne en modell som er tilpasset nasjonal planlegging samtidig som vi bidrar til EUs energisamarbeid.

Det pågår samtaler mellom EU og Norge om tilknytning til energireguleringsbyrået ACER, som krever myndighetsoverføring. Vinterpakkens forslag om styrking av byrået og regionalt samarbeid vil innebære at nasjonale systemoperatører, som Statnett i Norge, må overføre noe av sin myndighet til regionale “Regional Operation Centers”.

Du finner den fullstendige oversikten over vinterpakken samt Europakommisjonens pressemelding her. Se også omtale hos Olje- og energidepartementet, Geelmuyden Kiese , EUObserver og Euractiv.

 

 

 

 

 

 

 

 

Share