Statusrapporten om kretsløpsøkonomien samt de nye forslagene ble lagt frem av Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans (midten), med ansvar for rettsikkerhet og bedre regulering, og visepresident Jyrki Katainen (til høyre), med ansvar for vekst og sysselsetting. Foto: Europakommisjonen
26. januar la Europakommisjonen frem en statusrapport for implementeringen av EUs handlingsplan for kretsløpsøkonomien. Sammen med rapporten ble nye forslag presentert, inkludert nytt direktiv for å redusere farlig avfall fra elprodukter, retningslinjer for energigjenvinning fra avfall, og en ny finansieringsplattform for kretsløpsøkonomiske tiltak.
Gjødsel, økodesign og grønne offentlige anskaffelser
Implementeringsrapporten slår fast at Europakommisjonen har presentert en rekke nye forslag siden EUs handlingsplan for kretsløpsøkonomien ble lagt frem i desember 2015. Dette inkluderer blant annet et lovforslag om bedre forbrukervern ved netthandel av varer med kort livssyklus, en forordning som harmoniserer regelverk for fremstilling av organisk gjødsel, samt en handlingsplan for økodesign om lengre varighet, enklere reparering og gjenbruk av produkter.
Europakommisjonen har også blant annet lansert en egen plattform for reduksjon av matavfall, hvor også norske aktører kan delta, samt nye frivillige retningslinjer for grønne offentlige anskaffelser av bygninger, veier og IKT-utstyr. I tillegg har nye forslag om håndtering av avfall i bygningssektoren samt bærekraftkriterier for bioenergi blitt lagt frem.
Rapporten gir også et frampek om hva man kan forvente seg i 2017. Dette inkluderer blant annet en strategi for økt plastgjenvinning og reduksjon av plast i naturen, et lovforslag om minstekrav for gjenbruk av behandlet avløpsvann, samt en kartlegging av barrierer for opptak av resirkulerte produkter.
Reduksjon av farlig avfall fra elprodukter, avfallspyramide og finansieringsplattform
I det nye direktivet, som skal erstatte RoHS-direktivet fra 2002, foreslår Europakommisjonen flere tiltak som skal redusere mengden farlig avfall i elprodukter. Gjennom utskifting av en rekke helseskadelige stoffer i produktene vil man øke potensialet for reparasjon, gjenbruk og gjenvinning, samt forlengelse av produktenes livssyklus. Europakommisjonen anslår at direktivet vil forhindre mer enn 3000 tonn farlig avfall i EU årlig.
De nye retningslinjene for energigjenvinning fra avfall etablerer en hierarkisk “avfallspyramide” som skal tas i betraktning når EU-landene utformer sin avfallspolitikk. Pyramiden rangerer avfallsforebygging som det klart beste alternativet, etterfulgt av gjenbruk og resirkulering og avfallsforbrenning med høy grad av energigjenvinning (for eksempel kogenerasjon). Forbrenning med lav gjenvinningsgrad og særlig deponering frarådes, med mindre det er snakk om særskilte typer avfall. Avfallspyramiden skal sørge for at EU-landene når sine avfallshåndteringsmål, nedfelt i handlingsplanen for kretsløpsøkonomien.
Europakommisjonen annonserte også opprettelsen av en finansieringsplattform for kretsløpsøkonomiske tiltak. Plattformen samler Europakommisjonen, den europeiske investeringsbanken (EIB), nasjonale finansinstitusjoner og andre aktører, og skal øke bevisstheten rundt aktuelle finansieringsverktøy samt fremvise eksempler på mønsterpraksis innen kretsløpsøkonomi. Plattformen vil blant annet styrke forbindelsen mellom EFSI-fondet (European Fund for Strategic Investments) og innovasjonsfondet InnovFin.
Les pressemeldingen fra Europakommisjonen her. Statusrapporten er tilgjengelig i sin helhet her.
- A common EU target for recycling 65% of municipal waste by 2030;
- A common EU target for recycling 75% of packaging waste by 2030;
- A binding landfill target to reduce landfill to maximum of 10% of municipal waste by 2030;
- A ban on landfilling of separately collected waste;
- Promotion of economic instruments to discourage landfilling ;
- Simplified and improved definitions and harmonised calculation methods for recycling rates throughout the EU;
- Concrete measures to promote re-use and stimulate industrial symbiosis – turning one industry’s by-product into another industry’s raw material;
- Economic incentives for producers to put greener products on the market and support recovery and recycling schemes (eg for packaging, batteries, electric and electronic equipments, vehicles).