Storbritannias Brexit-strategi ble lagt frem av statsminister Theresa May under en tale i Lancaster House i London 17. januar. Foto: Number 10/Flickr.
Foran spente tilhørere ble Storbritannias Brexit-strategi presentert da statsminister Theresa May talte i London 17. januar. May vektla at Storbritannia ønsker en avtale som tilrettelegger for størst mulig grad av frihandel med EU. Samtidig varslet hun at britene ønsker å forlate EUs indre marked, og innføre innvandringskontroll. Utmeldingsprosessen vil etter planen starte i mars.
Parlamentarisk suverenitet og innvandringskontroll
Theresa May fremhevet at den britiske regjeringen ønsker å skape forutsigbarhet for både næringsliv og offentligheten før Brexit-forhandlingene, som forventes å bli harde. Dagens EU-lovgivning vil bli omgjort til britisk lov, og det vil deretter være opp til britiske folkevalgte hvor mye man skal beholde. Regjeringen ønsker å bygge det den kaller et sterkere Storbritannia som utvikler og håndhever egne lover, som ikke er underlagt EU-domstolens myndighet.
Storbritannia ønsker en praktisk løsning for fellesområdet med Irland, som heller ikke er med i Schengen-samarbeidet. Når det gjelder europeisk innvandring, var statsministeren klar: Storbritannia vil innføre kontroll, og konsentrere seg om å tiltrekke kvalifisert arbeidskraft tilpasset nasjonale behov. Samtidig forsikret May at EU-borgeres rettigheter i Storbritannia sikres, så lenge britiske borgere oppnår det samme i EU.
Frihandel uten fellesmarked, men også samarbeid
May-regjeringen ønsker en ambisiøs og omfattende frihandelsavtale med EU, men ikke medlemskap i EUs indre marked så lenge dette også inkluderer EUs fire friheter. Storbritannia vil derfor forlate fellesmarkedet og stanse overføringene til EU-budsjettet etter 2020, med unntak for visse programmer, hvor man ønsker fortsatt deltakelse. Landet forlater også EUs felles handelspolitikk og mesteparten av tollunionen; en separat tollavtale med EU vil fremforhandles. Regjeringen vil legge vekt på å inngå handelsavtaler med verdens voksende økonomier, som Kina og India. May viste også til at USAs president Trump ønsker å prioritere en rask handelsavtale med Storbritannia.
Statsministeren forsikret at Storbritannia fortsatt ønsker et tett samarbeid med EU, særlig innen forsknings- og innovasjon rundt energi, helse og romforskning. Man ønsker også dypere samarbeid om kriminalitets- og terrorbekjempelse, informasjonsdeling og utenrikspolitisk.
Etter fullførte forhandlinger ønsker Storbritannia en overgangsfase hvor endringene implementeres, med forskjellig tidshorisont basert på tema. May fremhevet at forutsigbarheten dette medfører er i både Storbritannias og EUs interesse. Statsministeren var klar på at britene ønsker et godt forhold til EU, og advarte mot forsøk på å straffe Storbritannia: ingen avtale vil være et bedre alternativ enn en dårlig avtale.
Statsministeren ønsker at et samlet Storbritannia går inn i de kommende forhandlingene, og både Skottland og Wales har oversendt sine prioriteringer. Sistnevntes EU-delegasjon hadde møte med Stavangerregionens Europakontor sensommeren 2016 for å lære mer om Norges forhold til EU.
Norsk forståelse, blandede reaksjoner i EU
For Skottland har tilgang til EUs indre marked vært et absolutt krav, og førsteminister Nicola Sturgeon har advart om at en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet kan være på trappene dersom Skottland tvinges ut av det indre marked. EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen mener det vil være klokt av Storbritannia å forlate fellesmarkedet, gitt britenes skepsis til regulering fra Brussel. Han regner det også som urealistisk med skotsk EFTA-medlemsskap, som Sturgeon har luftet som en mulighet, så lenge landet er del av Storbritannia. Norge bør arbeide for en minst like god avtale med Storbritannia som vi har med EU, understreker ministeren.
Donald Tusk, presidenten av Det Europeiske Råd, roste May for åpenheten rundt Storbritannias standpunkt, og karakteriserte Mays visjon om forholdet til EU som “nærmere Churchill enn dagens Donald Trump”. Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker fremhevet at en avtale må være god både for Unionen og Storbritannia. Blant EUs medlemsland var flere regjeringsledere glade for at Storbritannia klargjør sin forhandlingsposisjon. Samtidig var regjeringslederne tydelige på at Storbritannia ikke kan forvente en avtale hvor man kun høster fordeler.
Den britiske regjeringen vil aktivere Lisboa-traktatens artikkel 50, om utmelding av EU, i mars.
Les mer om Theresa Mays tale hos Politico. Europakontorets tidligere omtale av Brexit-folkeavstemningen finner du her.