Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker skisserte fem scenarier for Europas fremtid under Europaparlamentets plenumssesjon i Brussel. Foto: Europakommisjonen
Under Europaparlamentets plenumssamling i Brussel 1. mars presenterte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker en melding om EUs fremtid med fem scenarier for EU27 frem mot 2025. Meldingen legges frem i anledning 60-årsjubileet til Roma-traktaten, som etablerte det Europeiske Fellsskap (EF) 25. mars 1957.
I en verden som blir stadig mer multipolar er det viktig at EUs gjenværende 27 medlemsland (etter Brexit) samler seg rundt en felles visjon for fremtiden, understrekte Juncker. Kommisjonspresidenten preseterte følgende fem scenarier for årene frem mot 2025:
- Fortsette som før: EU fortsetter med å implementere sin nåværende agenda – et integrert indre marked, særlig digitalt og på energifeltet, bedre utenrikspolitisk koordinering samt tettere forsvarssamarbeid. Andre områder, som grensekontroll og etterretning forblir stort sett medlemslandenes ansvar.
- Utelukkende fokus på det indre marked: EU konsentrerer seg om å realisere et reelt indre marked, og oppgir forsøk på tettere samarbeid innen andre områder som migrasjon, forsvar og sikkerhet. Medlemslandene vil dermed spille en større rolle innen en rekke områder. Bilateral utenrikspolitikk er et sannsynlig resultat.
- Tettere samarbeid mellom ambisiøse medlemsland: EU-land som ønsker det, kan forplikte seg til tettere samarbeid innen utvalgte områder, for eksempel forsvar og sikkerhet, sosial- og skattepolitikk. Andre land vil kunne slutte seg til slike samarbeid på et senere tidspunkt. Europakommisjonen fortsette arbeidet med å realisere et indre marked.
- Et mer aktivt EU, men innen færre områder: EU trapper opp innsatsen og fokuserer ressursbruken innen et antall prioriterte områder, eksempelvis forskning og innovasjon, handel, en europeisk kyst- og grensevakttjeneste samt en europeisk forsvarsunion. Europakommisjonen vil bli mer aktiv i noen områder, og mindre aktiv i andre, sammenliknet med i dag.
- Mer europeisk samarbeid: EU får flere ressurser og myndighet til blant annet å kreve inn en egen EU-skatt, og på den måten få en mer proaktiv rolle generelt. Dette medfører en tydeligere rolle hvor EU “snakker med felles stemme” både utenriks- og bistandspolitisk, samt når det gjelder finanspolitisk styring av eurosonen. Resulterer i raskere beslutningsprosesser, men kan føre til større demokratisk underskudd.
Europakommisjonen vil i løpet av året arrangere en rekke debatter og konferanser om Europas fremtid, og resultatene vil bli drøftet når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Det Europeiske Råd i desember. Der vil man bli enige om veien videre frem mot Europaparlamentsvalget i 2019.
Du finner Europakommisjonens melding her. Se også Politicos omtale av Junckers tale. En grafisk skildring av Europakommisjonens fem scenarier finner du nedenfor.
