31 August 2017

Lite fremdrift i Brexit-forhandlingene

Forhandlingslederne i henholdsvis Storbritannia og EU, Brexit-Minister David Davis og Michel Barnier, fotografert under pressekonferansen i Brussel 31. august. Foto: Europakommisjonen.

28. august begynte tredje runde i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om britisk utmelding av EU, også kjent som “Brexit”. Forhandlingslederne i henholdsvis Europakommisjonen og Storbritannia, Michel Barnier og Brexit-minister David Davis, innrømmet under en pressekonferanse i Brussel 31. august at det foreløpig har vært lite fremgang i forhandlingene. Det er først og fremst Storbritannias “Brexit-regning” det er uenighet om, men også borgerrettigheter samt grensespørsmålet i Nord-Irland er sentrale diskusjonstema.

Steile fronter i diskusjonen om regningen for britisk utmelding av EU
Første forhandlingsrunde om britisk utmelding av EU fant sted 19. juni, etter at Theresa May dannet ny mindretallsregjering i kjølvannet av parlamentsvalget 8. juni. Andre forhandlingsrunde ble gjennomført 14. juli. Både EU og Storbritannia er enige om tre prioriteringer i forhandlingene: spørsmålet om grensekontroll mellom Irland og Nord-Irland, rettigheter til briter og EU-borgere i henholdsvis EU og Storbritannia, samt størrelsen på beløpet Storbritannia må betale når landet forlater Unionen.

Fra Europakommisjonens side er man klar på at disse spørsmålene må løses før det blir aktuelt å starte forhandlinger om britenes fremtidige forhold til EU, herunder en handelsavtale mellom de to partene. Dersom tilstrekkelig fremgang om utmeldingsbetingelsene oppnås, vil Europakommisjonen være villig til å anbefale parallelle forhandlinger om fremtidige forhold, når EUs statsledere møtes i Det Europeiske Råd i oktober.

Det var altså lite som tydet på at partene har nærmet seg hverandre i da EUs sjefsforhandler Michel Barnier og hans motpart David Davies holdt pressekonferanse i Brussel 31. august. Barnier understrekte at man hadde hatt fruktbare samtaler om grensespørsmålet i Nord-Irland, men at ma

Men partene står  står altså fremdeles langt fra hverandre i spørsmålet om Storbritannias Brexit-regning. Det er foreløpig uklart hvilken størrelse det endelige beløpet kommer på, men 100 milliarder euro har tidligere blitt antydet av Europakommisjonen. Dette skal ifølge The Daily Telegraph ha blitt kontant avvist av de britiske forhandlerne i løpet av tredje forhandlingsrunde.

Kompromissvilje, men stadig usikkerhet, rundt borgerrettigheter og grensespørsmålet
Både Europakommisjonen og Storbritannia har forsikret at man ønsker å få på plass en avtale som sikrer rettighetene til EU-borgere og briter så snart som mulig. Theresa May har lovet at de rundt 3 millioner EU-borgerne i Storbritannia vil få permanent oppholdtillatelse dersom de har bodd fem sammenhengende år i landet, med tilhørende rettigheter.

Europakommisjonen ønsker også å ivareta rettighetene til de rundt 1,2 millioner britene som bor i andre EU-land. Samtidig har man antydet at disse kan miste rettighetene til å bosette seg fritt i andre EU-land dersom man ikke får på plass en avtale som likestiller EU-borgere og briter.

Det er også uenighet i spørsmålet om hvordan disse rettighetene skal håndheves. EU ønsker at EU-domstolen skal ivareta borgernes rettigheter, mens Storbritannia ønsker at disse skal sikres av landets egne domstoler. Uavhengighet fra EU-domstolens myndighet var et av de sentrale punktene da britene stemte ja til å forlate EU i 2016.

I forhandlingene om grensespørsmålet mellom Irland og Nord-Irland er Storbritannia klare på at man ønsker å få til en løsning uten fysisk grensekontroll. May-regjeringen har blant annet foreslått en såkalt “strømlinjeformet grenseløsning” som ivaretas av Storbritannia, eller et grensepartnerskap etter EU-modell som ikke vil medføre faktiske grensekontroller, og en rekke tiltak for å unngå byrder for næringslivet.

Det er imidlertid uklart hva dette vil innebære i praksis, noe også Irlands statsminister Leo Varadkar påpekte under et statsbesøk i Canada. Han uttalte at den irske regjeringen avventer et løsningsforslag fra Storbritannia, ettersom det er britene selv som har stemt for å forlate EU og dermed dagens grenseordning.

Les mer om Brexit-forhandlingene hos Politico. Europakontorets tidligere omtale om Storbritannias utmelding av EU finner du nedenfor:

Share