Den 27. mai presenterte Europakommisjonen sitt forslag til revidert langtidsbudsjett. Kommisjonen foreslår samtidig å etablere et gjenreisningsfond, som i kombinasjon med et styrket langtidsbudsjett vil gi EU 1,85 trillioner euro til å komme seg på fote igjen etter covid-19.
Next Generation EU – EUs gjenreisningsfond
Med en total finansieringsramme på 750 mrd. euro skal EUs gjenreisningsfond bidra til at EU kommer seg ut av den nåværende økonomiske krisen. Fondet skal primært gi midler til bedrifter og arbeidstakere, og det legges vekt på at det må være bærekraftig pengebruk og at det blir rettferdig fordelt mellom medlemslandene. Det foreligger krav om at midlene må brukes til grønn bedriftsutvikling, “grønne jobber” og digitalisering.
Fondet skal bestå av 500 mrd. euro i tilskudd og 250 mrd. euro i lån, og skal finansieres ved at EU tar opp langtidslån i det europeiske finansmarkedet. For å muliggjøre at et samlet EU tar opp et så stort lån, må kommisjonen først revidere EUs retningslinjer for bruk av egne ressurser og øke takhøyden. Differansen mellom eget ressurs-taknivå i langtidsbudsjettet, som er det maksimale beløpet av midler som EU kan anmode sine medlemsstater om å bidra med og de faktiske utgiftene. Det er differansen mellom disse to som skal fungere som garanti for lånet.
Tilbakebetaling av lånet som må tas opp for å finansiere fondet, vil tidligst starte i 2028 og må være tilbakebetalt senest i 2058. Lånemekanismen er satt opp slik at EU kun skal betale renter fra perioden 2021-2027. Rentene skal tilbakebetales gjennom langtidsbudsjettet. Medlemslandene som tar i bruk støtte fra gjenreisningsfondet i form av lån, må tilbakebetale disse i samme tidsperiode.
Styrket langtidsbudsjett
Forslag til revidert langtidsbudsjett inneholder en budsjettramme på 1,1 trillioner og er i stor grad basert på det opprinnelige forslaget som ble publisert i mai 2018. Revidert forslag inneholder reduserte budsjetter for EUs konkurranseevneprogram for foretak og små og mellomstore bedrifter (COSME), Kreativt Europa, Erasmus+, det Europeiske solidaritetskorpset og Digitale Europe programmet. Budsjettet til Horisont Europa og EUs nye helseprogram EU4Health vil bli styrket.
Kommisjonspresident Von der Leyen satser nå på at EUs medlemsland kan sette tidligere uenigheter over pengebruk til side, og at en raskt kan vedta både gjenreisningsfondet og revidert langtidsbudsjett. En rask implementering av langtidsbudsjettet er viktig for at kommisjonen skal kunne finansiere sine prioriteringer, spesielt porteføljene European Green Deal og A Europe fit for the digital age. Her følger en oversikt over de viktigste datoene for revidert langtidsbudsjett:
Von der Leyen understreket at gjenreisningsfondet er et engangstiltak som følge av den økonomiske krisen EU nå befinner seg i. Dette beroliget de nordlige medlemslandene Sverige, Nederland, Danmark og Østerrike, som er skeptiske til at EU nå skal ta opp “fellesgjeld”. Kommisjonens forslag avhenger i stor grad av å bli støttet av Tysklands kanseller Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron for å bli vedtatt.
Foto: Council of the European Union
I tillegg til forslag om styrket langtidsbudsjett og gjenreisningfond, vedtok I tillegg til styrket budsjett og fond kan EUs medlemsland også få bidrag gjennom en støttepakke fra den Europeiske Investeringsbanken (EIB). Denne støttepakken ble vedtatt av EUs finansministere i april og er på 540 mrd. euro og skal brukes til å redde medlemsland, bedrifter og arbeidstakere under koronakrisen.