EU og Storbritannia har etter en lang og krevende prosess endelig landet en handels- og samarbeidsavtale. Bare 23 timer før 2020 var over, ble Brexit-avtalen, britisk lov. Avtalen skal beskytte europeiske interesser, sikre rettferdig konkurranse, og partene skal fortsatt samarbeide på områder av gjensidig interesse.
EUs og Storbritannias handels- og samarbeidsavtale
31. desember 2020 forlot Storbritannia EU. Det var helt tilbake til 23. juni 2016 at britene stemte for brexit etter David Camerons referendum. De første brexit forhandlingene fant sted 19. juni 2017. Etter en lang prosess både i Storbritannia og EU, og etter flere uker med intensive forhandlinger og dårlige utsikter for at partene skulle bli enige, nådde EU 24. desember 2020 en avtale med Storbritannia om vilkårene for det fremtidige samarbeidet med EU.
Den nye handels- og samarbeidsavtalen mellom Storbritannia og EU trådde i kraft 1. januar 2021. Selv med en avtale på plass, innebærer det store endringer fra 1. januar 2021:
- Storbritannia forlot EUs indre marked og tollunion, samt all EU-politikk og internasjonale avtaler.
- Den frie bevegelsen av personer, varer, tjenester og kapital mellom Storbritannia og EU er i utgangspunktet slutt.
- EU og Storbritannia danner to separate markeder; to forskjellige regulatoriske og juridiske områder. Dette vil skape barrierer for handel med varer og tjenester, samt for mobilitet og utveksling som ikke eksisterer i dag.
Avtalens hovedtrekk
Handels- og samarbeidsavtalen dekker en rekke områder som er i EUs interesse. Det går langt utover tradisjonelle frihandelsavtaler, og gir et solid grunnlag for å bevare det langvarige samarbeidet. Avtalen gjenspeiler det faktum at Storbritannia forlater EU, med det som medfølger av regler, tilsynsposter, og håndhevningsmekanismer, og derfor ikke lenger kan nyte alle fordelene som følger av et EU-medlemskap eller det indre marked. EU og Storbritannias avtale inkluderer konklusjoner om partenes fremtidige forhold, som skal sikre tollfri og kvotefri tilgang til markedene og like konkurransevilkår basert på EU-standarder.
Utenrikspolitikk, ekstern sikkerhet og forsvarssamarbeid er ikke dekket av avtalen, da Storbritannia ikke har ønsket å forhandle om disse rettsområdene. Fra 1. januar 2021 er det ikke en ramme mellom Storbritannia og EU for å utvikle og koordinere felles svar på utenrikspolitiske utfordringer, for eksempel innføring av sanksjoner mot tredjeland.
Ifølge NHO vil begge parter tape på avtalen, sammenlignet med et fortsatt britisk EU-medlemskap, men EU har vunnet frem med sine viktige posisjoner knyttet til bl.a. opprinnelsesregler og like konkurransevilkår. Selv om avtalen sikrer tollfri varehandel, er den ikke sømløs da all import og eksport nå må toll deklareres. Tjenestehandel, som står for 80% av britisk BNP, er imidlertid ikke en del av avtalen. Fri bevegelse av arbeidskraft og automatisk godkjennelse av profesjonsutdanninger er heller ikke en del av avtalen.
Avtalen består av tre hovedpilarer
Handels- og samarbeidsavtalen består av tre hovedpilarer: En frihandelsavtale som dekker det økonomiske- og sosiale partnerskapet (inkludert transport, energi og mobilitet), et partnerskap for innbyggernes sikkerhet, og en horisontal avtale om styring som vil muliggjøre å gjengjelde ytelser på tvers av ulike økonomiske områder.
1. En frihandelsavtale: Et nytt økonomisk og sosialt partnerskap med Storbritannia
Avtalen dekker ikke bare handel med varer og tjenester, men også et bredt spekter av andre områder i EUs interesse, for eksempel investeringer, konkurranse, statsstøtte, luft- og veitransport, energi og bærekraft, fiskeri, databeskyttelse, og koordinering av samfunnssikkerhet. Her kommer noen punkter som er inkludert i første pilar:
- Avtalen gir ikke tariff- og kvotefri tilgang på alle varer som oppfyller de aktuelle opprinnelsesreglene.
- Begge parter har forpliktet seg til å sikre like konkurransevilkår ved å kreve høye nivåer av beskyttelse i områder som miljøvern, bekjempelse av klimaendringer, karbonprising, sosiale- og arbeidstakerrettigheter og statsstøtte.
- EU og Storbritannia ble enige om et nytt rammeverk for felles forvaltning av fiskebestandene i EU og Storbritannias farvann. Storbritannia vil kunne drive med britisk fiskeaktivitet, mens aktivitetene til europeiske fiskersamfunn vil bli ivaretatt og naturressursene bevart.
- Når det gjelder transport, er de en avtale på plass for fortsatt samarbeid – og for bærekraftig luft-, vei-, jernbane- og maritim tilkobling, selv om markedsadgangen faller under hva det indre marked tilbyr. Det innebærer bestemmelser for å sikre at konkurranse mellom operatører i EU og Storbritannia foregår på like vilkår, slik at passasjerrettigheter, arbeidstaker rettigheter, og transportsikkerhet ikke undergraves.
- På energiområdet etabler avtalen en ny modell for handel og samtrafikk (interconnectivity), med garantier for åpen og rettferdig konkurranse, inkludert sikkerhetsstandarder for offshore, og produksjon av fornybar energi.
- Avtalen skal sikre koordinert samfunnssikkerhet – som inkluderer en rekke rettigheter for EU-borgere og britiske statsborgere. Dette gjelder EU-borgere som arbeider i, reiser eller flytter til Storbritannia og britiske statsborgere som jobber i, reiser eller flytter til EU etter 1. januar 2021.
- Avtalen muliggjør fortsatt britisk deltakelse i en rekke flaggskip EU-programmer for perioden 2021-2027 (med forbehold om et økonomisk bidrag fra Storbritannia til EU-budsjetter), som f.eks. Horisont Europa.
2. Et nytt partnerskap for borgernes sikkerhet
Handels- og samarbeidsavtalen etablerer et nytt rammeverk for rettshåndhevelse og rettslig samarbeid i strafferettslige og sivile rettsaker. Avalen anerkjenner behovet for et sterkt samarbeid mellom nasjonalt politi og rettsmyndigheter, særlig for bekjempelse og rettsforfølgelse av grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme. Avtalen sikter på å bygge nye operasjonelle tiltak og tar hensyn til det faktum at Storbritannia, som ikke-EU-medlem utenfor Schengen-området, ikke vil ha de samme fordelene som før.
3. En horisontal avtale om styring: Et rammeverk som tåler tidstesten
For å gi maksimal rettsikkerhet til bedrifter, forbrukere og borgere, gir den tredje pilaren om styring klarhet om hvordan handels- og samarbeidsavtalen skal drives og kontrolleres. Det blir opprettet et felles partnerskapsråd som skal sørge for at avtalen blir riktig anvendt og tolket, og der spørsmål som oppstår skal bli diskutert.
Bindende mekanismer for håndhevelse og tvisteløsning skal sikre at virksomheters, forbrukernes og enkeltpersoners rettigheter blir respektert. Dette betyr at virksomheter i EU og Storbritannia konkurrerer på like vilkår og vil unngå at en av partene bruker sin lovgivningsmessige autonomi for å gi urettferdige subsidier eller fordreie konkurransen. Avtalen forutsetter muligheten for å vedta rebalansering, korrigerende, kompenserende og beskyttelsestiltak.
Betydning for Norge
Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge. Derfor har norske myndigheter på forhånd av avtalen fått på plass en rekke ordninger, enten midlertidige eller permanente, på flere områder. Norge har dermed vært godt rystet for det som vil være en ny situasjon for norske bedrifter og borgere. NHO har laget en sjekkliste for norske bedrifter, og hvordan de kan forberede seg på brexit. Den finner du her.
Veien videre
Avtalen er provisorisk vedtatt frem til 28. februar, og avhenger fremdeles av en endelig ratifisering i Europaparlamentet. Som et siste skritt på EU-siden, må Rådet vedta avgjørelsen om å inngå avtalen. Mye arbeid gjenstår, og videre bestemmelser og forhold vil forhandles fortløpende. Avtalen skal opp til vurdering hvert femte år. NHO skriver at det er nærliggende å anta at Storbritannia i liten grad vil vike fra EUs standarder og reguleringer, og at den gjenvunne suvereniteten på disse områdene således er mer teoretisk enn den er praktisk.