Klima- og miljødepartementet (KLD) har lansert sin strategi for hvordan de ønsker å jobbe med, og påvirke, EU i klima og miljøspørsmål i 2021. Viktige prioriteringer vil være å samarbeide med EU om å iverksette European Green Deal, oppfølging av klimaavtalen med EU, og revisjon av EUs rammeverk for klima.
Foto: Klima- og miljødepartementet
KLD utarbeider hvert år en strategi for påvirkningsarbeidet overfor EU. Prioriteringene gjenspeiler EUs dagsorden, og vektlegger saker hvor Norge har interesser og muligheter for gjennomslag. Formålet er å forankre og spisse departementets innsats og ressurser i EU/EØS-arbeidet. KLDs prioriteringer er redegjort for i regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 og inngår i regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2021.
Noen av KLDs prioriteringer for EU-samarbeidet i 2021 er:
- Å iverksette European Green Deal.
- Å følge opp klimaavtalen med EU, og revidere EUs klimarammeverk.
- Sirkulær økonomi og høye miljøstandarder for produkter.
- EUs taksonomi for bærekraftige og økonomiske aktiviteter.
- Forsterket innsats mot avskoging.
European Green Deal – det store bildet
Europas grønne vekststrategi, European Green Deal, som ble lagt frem i desember 2019, skal sikre klimanøytralitet i EU innen 2050. Strategien favner de aller fleste sektorer og følges opp med tiltak, strategier, initiativ og handlingsplaner, derav flere er EØS-relevante. 2021 blir et viktig år for å følge opp og konkretisere strategien.
Norsk oppfølging av European Green Deal er definert som et felles prosjekt for hele regjeringen. Norge skal utvikle tidlige og tydelige posisjoner til nytt regelverk. KLD tar sikte på at Norge skal være en aktiv og relevant partner for EU, og ivareta norske posisjoner i gjennomføringen av European Green Deal.
Klimaavtalen med EU og revisjon av EUs klimarammeverk
Norge, Island og EU har inngått avtale om felles oppfyllelse av klimamålet for 2030 om minst 40% utslippskutt, fra 1990-nivå. Avtalen innebærer at Norge i perioden 2021-2030 deltar i EUs arbeid med å kutte utslipp på lik linje med EUs medlemsland. Siden avtalen ble inngått, har både Norge og EU økt ambisjonsnivået i klimamålene sine. I 2020 ble EU enige om å høyne klimamålet til 55%. Sommeren 2021 blir det lansert et konkret forslag med virkemidler til hvordan EU skal bli “Fit for 55”. Denne pakken vil inkludere et revidert kvotesystem, samt revisjon av regelverk på andre områder, som blant annet fornybar energi, energieffektivisering, utslippsstandarder for kjøretøy, og infrastruktur for alternative drivstoff.
Siden 2008 har Norge vært en del av EUs kvotesystem (EU-ETS). Fra og med 2021 skal Norge også samarbeide med EU om utslippsreduksjoner i sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet, som omfatter transport, jordbruk, avfall, oppvarming av bygg og regelverket for bokføring av utslipp av CO2 i skog og andre landarealer (LULUCF). En slik utvidelse vil bety store endringer for både kvotesystemet og regelverket for ikke-kvotepliktige utslipp. Det vil ta noen år før EUs klimaregelverk er på plass, og hvilke konsekvenser det vil ha for Norge. KLD skriver i rapporten at de vil følge revisjonen av EUs klimaregelverk aktivt, og understreker at revisjonen vil legge viktige premisser for norsk klimapolitikk fremover.
Sirkulær økonomi, forsterket rammeverk for bærekraftige produkter, plast og marin forsøpling
EU lanserte sin andre handlingsplan for sirkulær økonomi i mars 2020. Den er vurdert som ambisiøs og avgjørende for at EU skal nå sitt mål om klimanøytalitet innen 2050. EU må omstille økonomien til en økonomisk modell som holder ressursbruken godt innenfor planetens tålegrense.
KLD påpeker at Norge vil fortsette å samarbeide nært med EU for å redusere miljøkonsekvenser av plastprodukter og fremme en sirkulær økonomi for plast i Europa og globalt. Norge vil også følge opp et varslet forslag om å forby tilsatt mikroplast i en rekke produkter. Videre blir det viktig å samarbeide tett med EU om en global avtale mot plastforsøpling. KLD skal også følge arbeidet med EUs revisjon av regelverket om eksport og import av avfall.
Et område som peker seg ut er utvikling av batteriteknologi og avfallshåndtering av brukte batterier. Norge er lang fremme teknologisk sett, og som elbilnasjon en stor forbruker av batterier. Norge vil jobbe for regelverk som fremmer bruk av teknologier og digitalisering i den sirkulære økonomien, der avfallssorterings- og materialgjenvinningsteknologi spiller en viktig rolle.
En aktiv og effektiv europapolitikk
KLD jobber for å bidra til utviklingen av overordnede norske posisjoner og budskap inn i EU-samarbeidet. Departementet tilstreber tidlig utvikling av norske posisjoner og prioriteringer på klima- og miljøområdet slik at disse kan fremmes overfor EUs institusjoner, medlemsland og andre relevante aktører.
Selv om KLD prioriterer et begrenset antall saker i påvirkningsarbeidet, pågår det et kontinuerlig arbeid med oppfølging av saker på en rekke områder. Tidlig involvering og aktiv oppfølging av saker gjennom hele beslutningsprosessen er en forutsetning for å ivareta norske interesser i utviklingen av nytt EØS-relevant regelverk i EU. KLD bruker Norges formannskap i EFTAs miljøgruppe til å bidra til en effektiv oppfølging av EØS-avtalen på klima- og miljøområdet.
KLD legger vekt på å involvere samfunnsaktører som næringslivets parter, forskning, kommunesektoren og miljøorganisasjoner i sitt EU/EØS-arbeid, blant annet gjennom EØS-referansegruppemøter og andre former for høringer og konsultasjoner ved behov.
- Dokumentet i sin helhet kan du lese her.