Hydrogen Europe publiserte den 7. april 2021 en rapport kalt “Hydrogen Act – Towards the creation of the European Hydrogen Economy“. Hydrogen Act er ment som en visjon for å sikre at ambisjonen til EUs hydrogenstrategi blir til konkrete handlinger.
Rapporten av Hydrogen Europe understreker at hydrogen har hatt en enestående utvikling i 2020. Fra å være en innovativ nisjeteknologi, blir hydrogen raskt et systemisk element i EUs satsning på å bli et klimanøytralt samfunn innen 2050. Hydrogen vil være en avgjørende energiteknologi, og kan bidra til å erstatte fossile brensler i forskjellige segmenter av økonomien. Den raske utviklingen er ikke bare viktig for å oppfylle EUs klimamål, men også for å bevare og styrke EUs industrielle og økonomiske konkurranseevne.
Hva er Hydrogen Act?
Hydrogen Act setter en visjon for et paraplyrammeverk som er rettet mot å harmonisere og integrere alle separate hydrogenrelaterte handlinger og lovgivninger. Den består av to deler, en lov om hydrogeninfrastruktur (Hydrogen Infrastructure Act) og en lov om hydrogenmarkedet (Hydrogen Market Act).
Infrastruktur loven er et rammeverk for konvertering av naturgassinfrastrukturen til en multifunksjonell hydrogeninfrastruktur som muliggjør transport, distribusjon, lagring og sluttbruk av hydrogen. Videre informerer den om fremtidig regulering av hydrogeninfrastruktur. Delen om hydrogenmarkedet er rammeverket for hvordan et rent hydrogenmarked kan utvikles.
Begge delene er basert på tre utviklingsfaser:
- Startfasen fra 2021-2025
- Oppstartsfasen fra 2025-2035
- Markedsvekstfasen 2035-2050
Videre kan du lese mer om de ulike fasene, og hvordan Hydrogen Europe mener de kan se ut:
Startfasen 2021-2015
I løpet av startfasen vil grunnlaget bli lagt for den europeiske hydrogenøkonomien. Mot slutten av denne fasen skal 1 million tonn hydrogen bli produsert per år, og minst 6GW elektrolysekapasitet installert. Gitt fraværet av et klart og harmonisert EU-rammeverk for hydrogen og mangelen på konkurranseevne i sentrale applikasjoner, må en hurtig tilnærming tillegges for å nå EUs mål. Fokuset må være på prosjekter som demonstrerer skalerbarheten av hydrogen og som er tilstrekkelig modne, som for eksempel European Clean Hydrogen Alliance-prosjekter, forhåndsregistrerte IPCEIer, Hydrogen Valleys m.m.
I denne fasen vil forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter som støtter kommersialisering, oppskalering og økt europeisk konkurranseevne bli prioritert.
For å legge til rette for vekst i antall prosjekter og lukke det eksisterende kostnadsgapet, avlastes reglene for statsstøtte i denne fasen, noe som åpner opp for støtte fra Europakommisjonen og medlemsstatene opp til 100%.
I startfasen er det viktig å sikre at relevant EU-lovgivning er tilpasset for å anerkjenne og legge til rette for den viktige rollen hydrogen kan ha, samtidig som barrierer for hydrogenopptak fjernes. På slutten av denne fasen vil sentrale elementer i hydrogenloven ha blitt implementert fult ut.
Oppstartsfasen 2025-2035
Under oppstartsfasen tar støtterammen sikte på å legge til rette for viktige elementer i den europeiske hydrogenøkonomien, med det formål å oppnå kommersiell konkurransekraft for hydrogen. For de fleste applikasjoner vil hydrogen kreve en slags reguleringsstøtte, for eksempel gjennom tariffer, anbud, kvoter, investeringsstøtte, skattelette, m.m.
De fleste hydrogenproduksjoner og applikasjoner vil ha oppnådd kommersiell konkurranseevne på slutten av denne oppstartsfasen.
Markedsvekstfasen 2035-2050
Etter at hydrogen har oppnådd kommersiell konkurransekraft med konvensjonell produksjon og alternativer, vil mye av støtterammene i de forrige fasene ha blitt foreldet. Hydrogen vil fortsette å erstatte fossilt drivstoff. Hydrogenmarkedet vil være transparent og flytende, og prisfastsettelse vil i stor grad styres av mekanismer for tilbud og etterspørsel.
Når nettverksintegrasjonen blir dypere, vil markedet kreve regulering, for eksempel for å sikre interoperabilitet og markedsregler for å unngå monopolistisk oppførsel.
Hydrogen Act har blitt tatt godt i mot av flere aktører, deriblant João Galamba, som er portugisisk viseminister og energisekretær. Galamba har uttalt at det skal mer til enn bare aktører som handler i et marked, og at Europa trenger et samlet fokus og en drivkraft for å akselerere implementeringen av et hydrogenmarked, skape en fullverdig hydrogenverdikjede i Europa, og sikre at Europa tar en global industriell- og teknologisk ledelse i samsvar med EUs klimamål. Han legger også vekt på at Hydrogen Act presenterer et strategisk samarbeid, gitt et utmerket bidrag til den visjonen og utviklingen av det fremtidige hydrogenmarkedet.
Hydrogen er tilegnet en nøkkelrolle for EUs grønne skifte, og for å nå målene satt i European Green Deal. Hydrogen Act, med sitt veikart mot 2050, kan forhåpentligvis være en veiviser for prosessen videre, for å utvikle en fungerende hydrogeninfrastruktur i Europa, og for å skape et marked for hydrogen.