29 April 2021

Nye regler for regionalstøtte

Euro
De nye retningslinjene for regionalstøtte som ble publisert 23. april, legger føringer for hvordan stater kan distribuere midler i distriktene, etter EUs statsstøtteregelverk. Foto: Freeimages

Kommisjonen har lagt fram sine føringer for regionale overføringer for perioden 2022 til 2027. EUs strategiske satsing på det grønne skiftet og digitalisering gjennomsyrer de nye reglene.

Bakgrunn
Strenge regler for statlige overføringer er et sentralt ledd i å hindre konkurransevridning og å sikre et velfungerende indre marked. Kommisjonen har den senere tid gjennomgått reglene for statsstøtte på nytt, i lys av endrede politiske behov og målsettinger som følge av digitalisering og det grønne skiftet. EUs digitale og industrielle strategier, samt EUs grønne giv har derfor vært toneangivende i arbeidet med å oppdatere retningslinjene.

Konklusjonen av revideringen er at regelverket generelt sett har stått seg godt, men at det er et behov for en del endringer innen retningslinjene for regionalstøtten, for å sikre at disse er i tråd med EUs overordnende politikk og visjoner.

Norge er underlagt reglene for statsstøtte, gjennom EØS-avtalen, som garanterer tilgang til EUs indre marked på like vilkår som EUs medlemsland. De reviderte retningslinjene for regionale overføringer vil derfor være av betydning for Norge og norsk distriktspolitikk når de trer i kraft 1. januar 2022.

Det norske regionalstøttekartet, eller distriktsindeksen, må revideres i tråd med det nye regelverket. Deretter er det opp til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, å gi grønt lys. Dette må skje innen utgangen av 2021.


Hva er nytt?
De nye retningslinjene beholder flere elementer fra tidligere, men kommer også med betydelige oppdateringer. De viktigste endringene er som følger:

  • Dekningen av regionalstøtten øker med ett prosentpoeng fra forrige periode, til 48%.
  • Det gis større rom for å tilgodese regionale foretak i distrikter som jobber mot å bli digitaliserte lavutslippssamfunn.
  • Retningslinjene er blitt noe forenklet

Dette forblir uendret
Den offentlige høringen på rammeverket for statsstøtte, viser også at en del elementer har fungert godt. Regler som videreføres er blant annet:

  • Tildelingskriteriene for de såkalte “a-områdene”, eller “assisted areas” består. Dette er områdene som regnes som de mest vanskeligstilte og dermed har høy prioritet.
  • Maksimal støteintensitet for små- og mellomstore bedrifter vil fortsatt ligge på et høyere nivå enn for større selskaper.
  • Tiltak for å hindre statlig støtte til foretak som relokaliserer innad i EØS vil fortsatt gjelde.



Trøblete for differensiert arbeidsgiveravgift
I Norge handler debatten om regionalstøtten og endringer i den, først og fremst om den differensierte arbeidsgiveravgiften. Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at satsen på det beløpet som arbeidsgiver skal betale i skatt av arbeidstakers lønn, varierer avhengige av hvor bedriften er lokalisert. Dette er med andre ord et aktivt distriktspolitisk virkemiddel som står sterkt i Norge. I 2020 medførte dette en avgiftslettelse på omlag 17 milliarder norske kroner.

Den norske regjeringen har derfor jobbet aktivt opp mot Kommisjonen i utformingen av de nye retningslinjene for å sikre at fleksibiliteten i dagens ordning kan videreføres, og at Norge kan benytte seg av den differensierte arbeidsgiveravgiften på tvers av sektorer. Denne friheten står imidlertid i sterk kontrast til Kommisjonens tankegang om å tilgodese foretak hvis produksjon og tjenester er i tråd med EUs grønne giv og den digitale strategien.

En annen utfordring for Norge, er kommunereformen og det faktum at sammenslåtte kommuner kan føre til at områder som før kvalifiserte for støtte, ikke lengre møter kriteriene.

Distrikts- og digitalministeren Linda Hofstad Helleland adresserte dette i sin redegjørelse for Stortinget i desember 2020:

«Regjeringen har tatt initiativ til og jobber nå aktivt for å påse at det vil være mulig å ha forskjellig arbeidsgiveravgift i deler av sammenslåtte kommuner etter 2021. Lykkes vi med det, vil det også være en endring fra dagens praksis i Norge».


Hva vil Europa med distriktene?
Vel en måned før oppdateringene i regionalstøtten, delte Kommisjonen også resultatene fra høringen om langtidsvisjonen for distriktene som ble lansert i 2020. Her kom det fram at forbedring i infrastrukturen er øverst på prioriteringslisten hos regionale aktører. Landbruk regnes fortsatt som den viktigste regionale sektoren blant respondentene. Videre svarte over 9 av 10 at de mener digital infrastruktur og e-tjenester blir avgjørende for å sikre befolkningstallet i distrtiktene.

I alt 2326 respondenter deltok i undersøkelsen. Den endelige visjonen er ventet lagt fram i løpet av andre kvartal 2021, sammen med en handlingsplan for regionene.


Vite mer?
Dersom du ønsker å vite mer om reglene for statsstøtte i EØS, kan du finne mer informasjon på ESAs nettsider her.

Share