Samtidig som EU oppjusterte sine klimamål for 2030, slo Tysklands øverste domstol nylig fast at ansvaret for å gjennomføre store kutt i CO2-utslippene i Tyskland ikke kan overlates til neste generasjon. Den tyske regjeringen vil nå skjerpe målet om utslippskutt innen 2030 fra 55 til 65 prosent, og fremskynde målet om netto null fra 2050 til 2045.
Tysklands klimalov er delvis “grunnlovsstridig”
Tysklands forfatningsdomstolen avgjorde nylig at landets klimalov fra 2019, som angir mål for utslippskutt det neste tiåret og utover, delvis er “grunnlovsstridig” fordi det flyttet klimabyrden til fremtidige generasjoner. Vedtaket krever at regjeringen skal tydeliggjøre målene for utslippsreduksjon etter 2030 innen utgangen av neste år, noe som kan være en krevende prosess ettersom det kan føre til et klimakompromiss bare måneder før valget i september.
Domstolen bestemte at klimaloven ikke var i tråd med konstitusjonelle rettigheter, fordi den manglet tilstrekkelige tiltak og planer for ytterlige utslippsreduksjoner etter 2031, noe som er en urettmessig belastning for folk etter 2030. De fant at klimaloven fra 2019 brøt folks rett til frihet fordi den “utsatte byrder med høy utslippsreduksjon med irreversibel virkning til perioden etter 2030” for å oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen.
Klimaloven fra 2019 fastsatte for første gang bindende utslippsreduksjonsmål for det neste tiåret, og fastsatte årlige karbonbudsjetter for energi, industri, transport, bygg og landbruk.
De unges seier
Det er ett år siden en gruppe på ni unge mennesker fra ulike ungdomsbevegelser gikk sammen om å opprette en sak mot den tyske regjeringen og dens klimalov. De kritiserte loven og sa at den ikke går langt nok for å redusere klimagassutslippene, samt begrense klimaendringene, og at loven derfor bryter med unges grunnleggende rett til en human fremtid.
Domstolens kjennelse ses som en seier for bevegelsen Fridays for Future og andre ungdomsaktivister som anla søksmålet og oppfordret forbundskansler Angela Merkel til å akselerere utslippskuttene. Domstolen har nå bestemt at klimarettferdighet er en grunnleggende rettighet. Det ble omtalt at domstolen nå hadde satt en “globally impressive new standard for climate protection as a human right … and interpreted basic rights in an inter-generationally just way.”
Utfasing av kull i 2030
Tyskland er en av EUs største forbrukere av kull, på toppen sammen med Tsjekkia og Polen. For å nå 2030-målet, og 2045-målet, må det kuttes betydelig i utslipp fra energisektoren. Estimert må utslippene reduseres med 38 prosent. Tysklands plan om å fase ut kull innen 2038 er under sterkt press, og de siste ukene har dette presset økt betraktelig. Merkel avviste nylig (15. mai 2021) at det diskuteres å fremskynde landets utfasingsdato for kull. Kanslerens begrunnelse var at de som blir berørt av denne utfasingen trenger pålitelighet og stabilitet på veien mot klimanøytralitet, og at denne diskusjonen ikke kan utløses år etter år.
Det nye målet for 2030 innebærer at utfasingen av kull må implementeres innen 2030.
Forbundsvalg i september
Retten gav regjeringen frem til slutten av neste år til å utarbeide tydeligere reduksjonsmål for klimagassutslipp for perioden etter 2030. Regjeringen lover å legge frem en oppdatert klimalov i sommer.
At Tysklands klimalov er delvis “grunnlovsstridig” kan komplisere Merkels politiske utsikter frem mot valget i september 2021.