23 May 2021

IEA setter sluttdato for nye olje- og gassfelt

Det internasjonale energibyrået (IEA) la nylig frem rapporten Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector. I scenarioet der netto nullutslipp nås innen 2050, trengs det ingen ytterligere olje- og gassfelt etter de som har fått tillatelse i 2021.

Foto: IEA

Første netto-null utslippsscenario fra IEA
Antall land som har gitt løfter om å oppnå netto nullutslipp i løpet av de neste tiårene fortsetter å øke. Regjeringenes løfter, til dagens dato, faller, ifølge IEA, godt under det som kreves for å bringe globale karbondioksidutslipp til netto null innen 2050, og gi verden en reel sjanse til å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5°C.

IEAs spesialrapport er verdens første omfattende studie av hvordan det globale energisystemet kan omstilles til et netto nullutslipps energisystem innen 2050, samtidig som man sikrer stabil og rimelig energiforsyning, gir universell energitilgang og muliggjør robust økonomisk vekst. Rapporten angir en kostnadseffektiv og økonomisk produktiv vei, som resulterer i en ren og dynamisk energiøkonomi dominert av fornybare energikilder som sol og vind som erstattere for fossile brensler. Rapporten tar for seg viktige usikkerheter, som for eksempel rollene til bioenergi, karbonfangst, atferdsendringer når det gjelder å nå netto nullutslipp.

Tydelige signaler med konsekvenser
Den ferske rapporten er en tydelig beskjed fra IEA, et byrå om startet som en gruppering for å sikre tilgang til oljeforsyninger, og som nå er blitt til en av verdens ledende klimaorganisasjoner, og som kartlegger scenarier for hvordan energisektoren kan tilpasse seg i tråd med 1,5°C målet. Det er uvanlig for IEAs rapporter å ha et så tydelig budskap.

IEAs administrerende direktør, Fathi Birol, omtalte rapporten som en av de viktigste i byråets historie.

IEA rapporterer at for å nå nullutslippsmålet innen 2050 trengs det ingen nye olje- og gassfelt etter de som har fått tillatelse i 2021. Eksisterende oljefelt kan derimot drives som før, og oljeselskapene kan fortsette å investere i dem for å unngå et for dramatisk produksjonsfall.

“Our Roadmap will set out clear milestones for what needs to happen, and when, to transform the global economy from one dominated by fossil fuels into one powered overwhelmingly by renewable energy like solar and wind.”

– Fathi Birol

“Snuoperasjon uten sidestykke”
For å nå de ambisiøse målene om klimanøytralitet innen 2050 vil det kreve en “snuoperasjon uten sidestykke” for å lykkes med en omstilling fra fossil energi til fornybare energikilder. Frem mot 2030 vil det i stor grad måtte handle om vind- og solenergi. IEA estimerer at det vil kreve en årlig tilførsel av PV-solceller på 630 GW innen 2030, og 390 GW for vind. Det er fire ganger det rekordnivået som ble satt i 2020. For solenergi tilsvarer det å installere verdens nåværende største solpark omtrent hver dag. Rapporten estimerer også årlige investeringer på 5.000 milliarder dollar i året i blant annet solkraft, vindkraft og energieffektivisering for omstillingen.

Rapporten tar også for seg utviklinger som må skje innen nøkkelårstall.

  • Innen 2030: Ingen nybilsalg av forbrenningsmotorer; netto-nullutslipps elektrisitet i industriland (advanced economies).
  • Innen 2040: 50 prosent av eksisterende bygninger er renovert til å være utslippsfrie; utfasing av alle kull- og oljekraftverk.
  • Innen 2050: Nesten 70 prosent av strømmen kommer fra sol eller vind, og mer enn 90 prosent av industriproduksjon har lave utslipp.

Elektrifisering er, ifølge rapporten, nøkkelen for å redusere utslippene, og IEA ønsker at det skal utgjøre nesten 50 prosent av det totale energiforbruket innen 2050.

Under er en tabell med de viktigste globale milepælene for ulike sektorer og teknologier:

Globale milepæler for politikk, infrastruktur og teknologiutvikling i IEA-landene. Kilde: IEA.

Hva må til?
IEA mener at regjeringer må sette ambisiøse mål og etablere konkurransedyktige auksjonssystemer for å øke utrullingen av grønn energi. Fossile brensel subsidier må fjernes, mens karbonprising og politikk rettet mot å motvirke bruken av energi med høyt karbonnivå bør være standarden. Videre må regjeringer se fremover, og allerede nå begynne å investere i smarte nett som vil være nødvendig for å få ren energi overalt.

Betydning for EU
Rapportens funn gir ytterligere støtte til Europakommisjonens innsats for å avvikle EU-finansiering for olje- og gassprosjekter. Kommisjonen har vært tydelige på at fossile brenslers rolle må nedjusteres, og Kommisjonen har allerede foreslått å ekskludere olje og naturgass fra TEN-E-reguleringen (transeuropeiske nettverket for energi), som fremmer energiinfrastrukturprosjekter, noe som betyr at grenseoverskridende infrastruktur for fossilt brensel ikke lenger vil kunne motta EU-finansiering. Nå er det opp til Europaparlamentet og nasjonale myndigheter.

IEA-rapporten fremhever at EUs strategi i det grønne skiftet enda ha betydelige hull. Jutta Paulus, en fremtredende grønn MEP, uttalte at “den reviderte TEN-E forordningen bør fungere som en stopper for fossilt brensel i EU for godt”, og der hun ba Kommisjonen legge frem “vitenskapelige baserte bærekraftskriterier” som må oppfylles før energiprosjekter får EU-støtte. Noe som ikke var tilfellet i mars 2021, da Kommisjonen godkjente en gresk statlig redningspakke på 100 millioner euro for gassutforskning i Egeerhavet.

Få EU-land har forpliktet seg til å avslutte ny leting etter olje og gass. Politico peker spesielt på at Norge, som EU-naboland, har nektet å forplikte seg til å slutte utstedelsen av nye oljetillatelser. IEAs funn kommer når EU og medlemslandene Frankrike, Tyskland og Italia forhandler en avtale med G7-gruppen om å fase ut kullkraft innen 2030, opphøre internasjonal finansiering for fossile brensler og avslutte statlige subsidier for fossile brensler.

Hvordan påvirker IEAs rapport EUs grønne skifte
Det internasjonale energibyrået rapporterte under sitt netto null-scenario at det ikke vil være plass til nye olje- og gassfelt. Funnene har også implikasjoner for EU, som har støttet prosjekter med fossile drivstoff med økonomisk og administrativ støtte, og er i forhandlinger om å gjennomgå sine grenseoverskridende regler for energiinfrastruktur, TEN-E direktivet, for å presse ut fossile drivstoffprosjekter.

Hva med norsk olje- og gasspolitikk?
Flere har uttalt at IEAs rapport kan endre premissene for norsk olje- og gasspolitikk, samt premissene for oljedebatten. Dette kan videre få konsekvenser for energimeldingen som regjeringen legger frem 11. juni 2021. Noe som mange mener er på sin plass, etter den fundamentale endringen i tonen til IEA.

Rapporten legger et viktig grunnlag for klimadebatten frem mot COP26 klimatoppmøtet i Glascow, som finner sted i november 2021.

Share