Etter intensive forhandlinger, er EØS/EFTA-landene og Storbritannia kommet fram til en avtale for handelen seg i mellom. Avtalen regnes som Norges viktigste frihandelsavtale noensinne, utenom EØS-avtalen.
Avtalen skal regulere handelen med varer og tjenester etter at Storbritannia forlot EUs indre markedet, og dermed EØS, den 31. januar 2020.
Statsminister Erna Solberg er godt fornøyd med at avtalen endelig er i havn:
– Denne avtalen sikrer norske jobber og norsk verdiskaping, og markerer et viktig steg videre i vårt forhold til Storbritannia etter brexit. Dette er en langsiktig avtale, som samtidig bidrar til å få fart på norsk økonomi i den situasjonen vi nå står i, sier hun.
Erstatter ikke EØS-avtalen
Med en handelsavtale på plass, ligger forholdene godt til rette for fortsatt handel og samarbeid mellom Norge og Storbritannia på flere områder – også det digitale. Men selv om den nye avtalen går lengre enn andre EFTA-avtaler, kan den ikke måle seg i dybde og utstrekning med det forholdet Norge hadde til Storbritannia gjennom EØS samarbeidet.
Før brexit, hadde Norge og Storbritannia fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital seg imellom. Frihandelsavtalen som nå er på plass, sikrer ikke lenger de fire friheter slik EØS-avtalen gjorde. Det samme gjelder for programsamarbeid, som for eksempel Erasmus+, der Storbritannia gjennom flere tiår har vært en populær destinasjon for utveksling for mange norske studenter.
Frossenfisk og ost
Her hjemme har debatten likevel ikke gått upåaktet hen. Mens den nye avtalen blant annet gir tollfritak på frossenfisk, som er en viktig ingrediens i britenes fish & chips, har jordbrukssektoren vært mindre fornøyde med hvordan forhandlingene utviklet seg.
Etter at det ble kjent at norske landbruksvarer risikerte å bli tollbelagt på det britiske markedet, så flere med bekymring for utsiktene for norske bønder. Man fryktet nemlig at norsk landbruk ble ofret for å sikre markedsadgang for norsk fisk.
I den endelige avtalen ble importkvoter fra Storbritannia imidlertid utelatt, og de fryktede britiske billig-ostene uteblir i denne omgang. Avtalen skjermer nemlig både norsk storfekjøtt og norske meierivarer.
En viktig avtale for Rogaland
For Rogaland, er en omfattende handelsavtale med Storbritannia kritisk for mange bransjer. Selv om olje og gass ikke er omfattet direkte av avtalen, er handel med øyriket i Nordsjøen av stor betydning innen sektorer som skipsfart, fiskeri og havbruk, og servicenæringen, for å nevne noe.
Avtalen inkluderer dessuten egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel, noe som er betydelig mer omfattende enn lignende handelsavtaler Norge (og EFTA) har med tredjeland.
Av vesentlig betydning for Rogaland og den grønne omstillingen i regionen, er også de ambisiøse klima- og miljømålene som avtalen setter for handelen landene i mellom. Storbritannia har markert seg med skyhøye mål for utslippskutt etter brexit, og har i likhet med Norge tatt sakseierskap til utslippskutt.
Et uttalt mål er at handelen skal underbygge og framme bærekraftig utvikling. Storbritannia er for eksempel det største markedet for havvind i Europa – med betydelige investerings- og utviklingsmuligheter for regionale aktører.
Regjeringen selv trekker fram undersjøiske kabler, frakt og losjering av servicepersonell og transport som konkrete eksempler på muligheter innen havvindnæringen. Andre grønne muligheter som dekkes av avtalen er karbonfangst og -lagring, batterier og hydrogen.
Norges viktigste eksportland
Når man sammenligner det eksportmarkedet på landsbasis, er Storbritannia det klart viktigste markedet for norsk eksport. I 2020 eksporterte Norge varer og tjenester for nærmere 175 milliarder kroner til øyriket.
Hovedtyngden av eksporten består av olje og gass. I løpet av det siste tiåret har mellom 40 og 50 prosent av alle norskeksporterte oljefat gått til Storbritannia.
Arbeidet med å få på plass en permanent avtale post-brexit har derfor vært høyt prioritert av norske myndigheter, med betydelig press fra bransjeorganisasjonene.
Forhandlingene, som begynte i september 2020, har foregått i regi av EFTA, der Norge sammen med sine EØS/EFTA-partnere Island og Lichtenstein har forhandlet med Storbritannia.
Om handelen med Storbritannia
- Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.
- Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
- I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.
- Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.
- Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.
Hentet fra regjeringen.no