European Green Deal

Europakommisjonen 2019-2024: European Green Deal
Europakommisjonens arbeid tar utgangspunkt i president Ursula von der Leyens politiske plattform «A Union that strives for more: My agenda for Europe», som består av seks hovedambisjoner:

  • Et europeisk grønt skifte
  • En økonomi som virker for borgerne
  • Et Europa rustet for den digitale tidsalder
  • Verne om den europeiske levemåten
  • Et sterkere Europa i verden
  • Et styrket europeisk demokrati

«A European Green deal» (Green Deal) er von der Leyen-kommisjonens bærekraftige vekststrategi. Den tar utgangspunkt i EUs klima- og miljøpolitikk og er preget av en tverrsektoriell politikkutforming. Green Deal består av 50 initiativ som skal presenteres til Ministerrådet og Europaparlamentet i løpet av en to-års periode. En beskrivelse av de ulike initiativene er publisert i kommisjonens «Initial Roadmap», et veikart som skal oppdateres og endres i takt med politiske prioriteringer. Green Deal er også en integrert del av kommisjonens strategi for å implementere FNs 2030-agenda og bærekraftmålene.

Hovedmålet er å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Det er spesielt syv planlagte tiltak som blir sett på som de viktigste og mest omfattende. Disse vil kunne medføre betydelige endringer i den europeiske klimaunionen.

Innen kommisjonens første 100 dager skal EUs første klimapakt og en tilhørende (1) klimalov som forplikter EU til å bli klimanøytralt innen 2050 bli presentert.  Videre skal (2) kvotehandelssystemet (ETS) utvides til å også inkludere maritim-, transport-, og byggesektoren. Det ventes også at de gjeldende utslippsfritakene for flytransport i noen deler av EØS-området skal reduseres. Det blir diskutert om ETS også skal inkludere energi som blir brukt til oppvarming.

Man ser for seg at de politiske initiativene under Green Deal kan føre til det man kaller for karbonlekkasje. Dette er en situasjon der bedrifter flytter næringsvirksomheten til land utenfor EU som har lavere klimakrav, som igjen kan føre til at EU-produkter blir erstattet av mer karbon-intensiv import. Som en motvekt til dette har kommissæren for det indre marked, Thierry Breton, fått i oppdrag å komme med et lovforslag til en (3) grenseskatt for karbon, som er en av de mer kontroversielle forslagene i Green Deal.

I tråd med et klimanøytralt Europa innen 2050 (4) skal det innføres strengere CO2-reduksjoner. Målet er å gå øke utslippsmålet fra 40% til 50% innen 2030, og sette en plan innen 2021 for hvordan en kan nå en ytterligere utslippsreduksjon på 55%. Disse ambisjonene vil føre til at flere klimarelevante sektorer blir inkludert og blir forpliktet til å innføre klimakutt.

Videre skal den (5) Europeiske investeringsbanken bli gjort om til en klimabank som skal investere for 200 milliarder euro i året. For å motvirke klimakrisens negative påvirkning på naturen skal det opprettes en (6) strategi for biologisk mangfold.

Kommisjonen er opptatt av at det grønne skiftet ikke fører til økt sosial ulikhet i regioner der næringsgrunnlaget i stor grad er basert på produksjon av fossilt brennstoff. Dette skal bl.a. forhindres gjennom å opprette et (7) omstillingsfond på én mrd. euro i en syvårsperiode, som en del av en omstillingsstrategi.

Green Deal kommissær Frans Timmermans
Den nederlandske sosialdemokraten Frans Timmermans er blitt tildelt klimaporteføljen Green Deal. Timmermans har fått tittel som første visepresident og skal være kommisjonspresidentens stedfortreder. Han skal også etablere en klimaunion sammen med den finske energikommissæren Kadri Simson, som vil være under Timmermans ledelse.

Konsekvenser for Norge
I Regjeringen sitt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020, viser de til at EUs vei mot klimanøytralitet er i tråd med Norges satsing på vannkraft, karbonfangst, strømnett og strømkabler til utlandet. Von der Leyens fremtidige energipolitikk inkluderer planer om å bygge ut infrastrukturen rundt elektrisitet, noe som vil være positivt for norsk energieksport. En eventuell grenseskatt for karbon vil kunne endre EUs frikvotesystem, som igjen vil ha konsekvenser for Norge. Norge er i stor grad avhengig av å kjøpe frikvoter for å nå sine klimamål, spesielt for å nå en 55%-reduksjon av klimagasser innen 2030.