Horisont Europa

Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa

Horisont Europa trer i kraft 1. januar 2021 og er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmets visjon er å bidra til å sikre en bærekraftig og rettferdig fremtid, både i Europa og resten av verden. Dette skal oppnås ved å takle utfordringer knyttet til klima, fortsette arbeidet for å oppnå FNs bærekraftsmål, og sikre et konkurransedyktig Europa.

Foreslått budsjett er på 94 milliarder euro for den kommende syvårsperioden. Blir det tallet stående, vil Horisont Europa være verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Horisont Europa erstatter nåværende Horisont 2020, som har pågått siden 2014. Norge ga i april 2019 en ikke-bindende intensjon om å delta i Horisont Europa.

Struktur

Hovedstrukturen fra Horisont 2020 er videreført til Horisont Europa, der programinnhold er delt inn i tre søyler (se oversikt).

Forskningsrådet Horisont Europa
Kilde: Forskningsrådet

Fremragende forskning (1) vil fokusere på Det europeiske forskningsrådet (ERC), Marie Sklodowska-Curie Actions, som tilbyr mobilitets stipendiatordninger for forskere, og forskningsinfrastruktur.

Under «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv (2)» skal seks klynger implementeres gjennom utlysninger, «missions», og partnerskap. Over halvparten av Horisont Europas budsjett skal allokeres til denne søylen.

Forskningsrådet oversikt pillar 2 Horisont Europa
Kilde: Forskningsrådet

Søylen «Innovativt Europa (3)» har ansvar for det nyopprettede europeiske innovasjonsrådet (EIC), som skal gi finansiell støtte til entreprenører, små- og mellomstore bedrifter og forskere som har banebrytende, høy-risiko, og innovative løsninger samt produkter med oppskaleringspotensial. Dette skal gjøres ved hjelp av to verktøy: EIC «stifinner» og «akselerator». Det er også her at europeiske innovasjonsøkosystemer skal videreutvikles. Budsjettet til det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) blir finansiert gjennom denne søylen.

Mission-oriented policy

Nytt under søyle 2 i Horisont Europa er en såkalt oppdragsbasert tilnærming til prosjekter, der man inkorporerer forskning- og innovasjonsoppdrag, såkalte «Missions». Formålet er å øke effektiviteten av den finansielle støtten gjennom å følge tydelig definerte mål og indikatorer for alle forsknings- og innovasjonsprosjekter som støttes av EU. Europakommisjonen har engasjert policyeksperter for å utvikle studier, case-studier og rapporter om hvordan en mission-orientert policytilnærming vil fungere. Det er blitt identifisert fem mission områder som har et tilhørende «mission board» (fagstyre) og «Advisory board» (rådgivende styre), som skal bidra med å spesifisere, utforme og implementere spesifikke missions under Horisont Europa. For SrE er det spesielt Mission on Climate Neutral and Smart Cities som er av interesse. Se oversikt over missions under:

Forskningsrådet oversikt Missions Horisont Europa
Kilde: Forskningsrådet

Den videre politiske prosessen

Europaparlamentet, Rådet for den Europeiske Union og Kommisjonen ble i mars og april enige om en provisorisk avtale angående Horisont Europa, som ble vedtatt av Europaparlamentet den 17. april 2019. Det gjenstår fortsatt å bli enige om budsjett, hvilke tredjeland som kan delta og hvordan Horisont Europa skal kobles opp mot andre programmer, og hvordan dette vil prege trilogiforhandlingene i tiden fremover.

Europakommisjonen har siden vært i gang med en strategisk planleggingsprosess som skal resultere i en «multi-annual Strategic Plan. Den skal brukes til å forberede innholdet i arbeidsprogrammene og utlysningene for de fire første årene av Horisont Europa. Denne prosessen vil blant annet definere (1) nøkkelområder for forskning og innovasjonsstøtte og den ønskede innvirkningen av disse, Europeiske partnerskap, (2) missions og (3) områder med internasjonalt samarbeid.

Planleggingsprosessen inkluderer en «co-design process» som fant sted sommeren og høsten 2019 med det formål å forberede den første «Strategic Plan» for Horisont Europa.  Over 7000 deltakere og mer enn 4000 mennesker deltok i dybde-debatter under fjorårets «European Research and Innovation Days». Resultatene av denne prosessen er å finne i «Orientations towards the first Strategic Plan for Horizon Europe».

Europeiske partnerskap under Horisont Europa

Horisont Europa støtter Europeiske partnerskap med EU land, privatsektor, organisasjoner og andre aktører. Målet er å levere på globale utfordringer og industriell modernisering gjennom samordnet forskning og innsats innenfor innovasjon. Horisont Europa-forslaget fastsetter kondisjonene og prinsippene for å etablere Europeiske partnerskap. Det foreslås tre ulike typer partnerskap. Co-Programmed European Partnerships (1) er partnerskap mellom kommisjonen og private og/eller offentlige partnere. Basert på en intensjonsavtale eller skriftlig avtale. Co-funded European Partnerships using a programme co-fund action (2) er partnerskap som involverer EU land og som har forskningsfinansiering og andre offentlige aktører i kjernen av konsortiet. Institutionalised European Partnerships (3) er partnerskap hvor EU deltar i forskning- og innovasjons finansieringsprogram hvor en stor andel EU-land allerede deltar. Disse kan også være offentlig-private partnerskap, og blir kun inngått dersom en ser at deler av Horisont Europa-programmet ikke oppnår ønskede formål eller ikke har den forutsette påvirkningen.

Nytt i Horisont Europa er at konsekvensutredninger (impact assessments) vil være nødvendige for å begrunne ny lovgivning om EU-partnerskap under Horisont Europa. Dette ble innført som en del av kommisjonens «better regulation agenda». Utfallet av utredningene og den strategiske planleggingsprosessen vil påvirke valget av mulige partnerskap.