EU som regionalt laboratorium

mapa_regions_en

I dag tester man i Europa og verden også nye administrative nivåer.

Da den kjente økonomen Jeremy Rifkin kalte EU for et stort politisk laboratorium tenkte han først og fremst på overstatligheten, det indre markedet og den monetære unionen.EU kastet seg her ut på helt nye områder som ingen før hadde testet og der reagensglassene i laboratoriet ikke var fyllt med kjemiske væsker, men med politiske motsetninger og kompromisser. Resultatene ble ikke alltid perfekte og som man nå opplever i den monetære unionen så må man justere underveis – justeringer som ofte leder til at mer beslutninger fattes på det europeiske nivået.

I dag tester man i Europa og verden også nye administrative nivåer.I Afrika har man etablert den Afrikanske Unionen, AU, og i Syd-Amerika ønsker man å utvikle en union,UNASUR, som kan styrke det økonomiske samarbeidet i denne regionen.

Nasjonalstatens grenser klarer man ikke å endre uten krig og EU,AU og UNASUR blir motkraften til grenseoverskridende utfordringer og store globale konkurrenter som USA og Kina –
Regionsgrenser og kommunegrenser er også vanskelige å endre uten krig og her går Europa nå foran som testsenter for nye modeller for samarbeide i metropoler (interkommunale samarbeide rundt vesktsentra som Stavanger, Eindhoven og London) og makroregioner som Østersjøen, Danuberegionen og rundt Nordsjøen.

De gamle grensene tøyes ut og tilpasses den økonomiske utviklingen – men utfordringen blir å få til dette uten å skape mer byråkrati og uten at man svekker demokratiet.

Tekst: Pål Jacob Jacobsen, Europakontoret