EU mot 2010

EU christmas

Avslutningen på 2009 har vært mye fest i Brussel. Først feiret man stort 20 års dagen for Berlinmurens fall og Europas samling og nå 1. desember kunne man feire den endelige godkjennelsen av Lisboa traktaten med valg av President til Europeiske Rådet og en ny Høyere Representativ for utenriksspørsmål som Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre kan ringe til når de vil snakke med EU.

EU går inn i en vanskelig periode og her er noen av de trender og utfordringer som EU står overfor:

a) Arbeidsløsheten og budsjettunderskuddet til medlemslandene stiger og mange upopulære beslutninger må tas for å komme ut av denne spiralen.
b) EU leter alternativer til russisk gass men den norske gassen er ikke en selvsagt vinner. Minsket forbruk og lavere pris skaper tøff konkurranse mellom de alternative gassprosjektene. Samtidig så øker satsingene på energieffektivisering, atomkraft og fornybar energi og dette kan holde forbruket av gass nede. For industri og forbrukere i EU er lave priser bra – men for gassprodusenter og fornybar energi kan det bli vanskeligere å få nye prosjekter til å gå rundt. EUs utenrikspolitikk kommer til å følge traseene til dagens og fremtidens gassrørledninger og utfordringen blir her å få medlemslandene til å masjere i takt for sikre energileveranser.
c) I Eurosonen må Eurolandene foruten å senke sine budsjettunderskudd, utvikle nye modeller for hvordan man bedre harmoniserer medlemslandenes økonomiske politikk og undersøke hvordan man kan skape mer fleksible regler for nye medlemmmer som vil inn i Euro-varmen.
d) EU-havene er viktige geopolitiske områder – i første omgang Østersjøen og Middelhavet – men med det belgiske formannskapet andre halvår 2010 og ambisiøse regionale politikere bør man kunne få Nordsjøen mer synlig på EU-kartet
e) Byene spiller en viktig rolle i klimapolitikken og sammen med Europakommisjonen kommer man til oppleve store investeringer i energieffektive, klimasmarte byer.
f) Kampen om marken og landbrukspolitikken blir hard og her ser det ut som om europeisk landbruksstøtte og økt matproduksjon har fått vind i seilene frem mot neste matkrise.

Lisboatraktaten skal gjøre EU mer demokratisk, mer smidig og gi EU mer tyngde i utenrikspolitikken – men hvordan man skal få organisert dette i praksis er det ingen i dag som kan si.
Uansett Lisboatraktat så forventer jeg at EU-landene drar i 27 forskjellige retninger, at direktivene fortsatt blir uleselige, julenissen forblir finsk og at Brussel forblir en fantastisk spennende politisk arena med store konsekvenser for Norge og Rogaland.

Europakontoret ønsker god jul og godt nytt år til Næringsforeningens medlemmer.