EUs nye transportpolitikk påvirker norske interesser

motorways_sea

Norsk tilknytning til CEF og TEN-T var blant sakene som ble diskutert da det Brusselbaserte Transportnettverket møttes nylig.

EU er i ferd med å vedta ny infrastrukturpolitikk og flere var interesserte i norsk tilknytning til de nye retningslinjene for TEN-T (Trans-European Transport Network) og finansieringsinstrumentet CEF (Connecting Europe Facility).

Bakgrunnen for dette, er at retningslinjene er EØS-relevante og legger føringer på norsk transportpolitikk eksempelvis når det gjelder kravspesifikasjoner på områder som stigningsgrad for tog. På mer generelt grunnlag, er (kostnads)effektive transportkorridorer av vital interesse for næringslivet, og kunnskap om hva slags modaliteter det satses på, og hvilke korridorer, essensiell for investeringer. Indirekte påvirkes også norske havners konkurransekraft dersom EU satser på opprustning av sine havner og norske myndigheter ikke gjør det.

TEN-T har blant annet kartbilag der også Norge er tegnet inn. Eksempelvis inngår havnene i Narvik og Oslo som en del av kjernenettverk i TEN-T. Det er åpenbart interessant å være tegnet inn i disse kartbilagene fordi det kan utløse infrastrukturinvesteringer fra europeisk og nasjonalt hold, men også fordi det kan bidra til næringsaktivitet.
Samferdselsdepartementet er ansvarlig for regjeringens behandling av TEN-T forslaget med kartbilag og eventuelle synspunkter på retningslinjene eller kartbilag samt hvordan regjeringen bør forholde seg til saken, bør rettes dit.

Mer om TEN-T og CEF
Trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet er nylig avsluttet og EUs nye infrastrukturpolitikk, som inkluderer både TEN-T og CEF er i ferd med å vedtas. TEN-T utgjør ryggraden i det som skal bli et helhetlig transportnettverk som binder sammen dagens lappeteppe av havner, veier, toglinjer, flyplasser og kanaler.  Et kjernenettverk (Core Network) som bygger på ni transportkorridorer skal stå ferdig innen 2030.

Dette kjernenettverket vil blant annet knytte sammen

  • 94 sentrale havner med skinner og vei
  • 38 flyplasser knyttet til stor byer
  • 15000 km oppgradert jernbane (høyhastighet)
  • 35000 grensekryssende prosjekt –reduksjon av bottlenecks

Det er satt av store summer til å realisere dette kjernenettverket (omkring 26 mrd euro i perioden 2014-2020), og finansieringsinstrumentet Connecting Europe Facility (CEF) bidrar med midler der det ellers kan være vanskelig å få til samarbeid for eksempel på tvers av grenser. CEF instrumentet omfatter IKT, energi og transport. Transportråden tviler på at Norge kommer til å slutte seg til CEF-ordningen på transportområdet, men understreket at dette blir en politisk beslutning. INTERREG og kanskje særlig EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 byr på finansieringsmuligheter. Norge deltar i begge programmene.

Havnetjenesteforordningen og andre tema diskutert
Forordningen skal bidra til bedre kobling mellom vei og sjøtransport og sørge for like konkurransevilkår (spørsmålet om ulovlig statsstøtte mer aktuelt for EU-landene enn Norge) og har dessuten aktualisert spørsmålet om havnearbeidernes fortrinnsrett i havnene. Som kjent har det vært stridigheter omkring dette blant annet i Risavika og Oslo.

Forordningen er EØS-relevant og vil tas inn i norsk rett. Det ser ut til at behandlingstiden i EU-systemet kan dra ut, nettopp på grunn av uenighet omkring spørsmål knyttet til den sosiale dialogen (dialog mellom arbeidslivets parter og myndigheter). I Europaparlamentet har man laget et rapportutkast som ikke diskuterer dette, ettersom land som Spania, Italia og Malta ikke ønsker det (Ref nasjonale parlaments rett til å hindre at EP behandler forslag dersom et gitt flertall ønsker dette).

Videre var man i møtet innom Jernbanepakke IV (kabotasje og frakobling drift og skinner) og justering av statsstøtteregler for regionale flyplasser (Norge berøres neppe pga AVINOR-modellen). Trøndelagskontoret rapporterte om elektrifisering av Meråkerbanen, utbygging av elbil-infrastruktur Trondheim-Sundsvall samt om status som utpekt havn. Generelt ble det pekt på at NTP (nasjonal transportplan) mangler en nordisk dimensjon, for ikke å snakke om en europeisk.

Transportnettverket består av transportråden, regionskontorene samt partene i arbeidslivet (LO, NHO og KS). Det uformelle nettverket møtes to til tre ganger i året for informasjonsutveksling og dialog om aktuelle saker innenfor transportsektoren. Trøndelagskontoret var vertskap for møtet.

SrE er vertskap for neste møte som finner sted før påske.