27 March 2014

Gir EUs nye klima- og energipolitikk forutsigbarhet for næringslivet?

Kommisjonen lanserte nylig sitt forslag til klima- og energipolitikk 2030. Får vi nå den etterspurte forutsigbarheten for investeringer og næringsliv som Stavangerregionen trenger? 

Rammeverket
Det var en fornøyd Barroso som nylig presenterte forslag til EUs klima- og energipolitikk for perioden 2020 -2030. Forslaget innebærer utslippskutt for klimagasser på 40 % (av 1990 nivå), et mål på EU-nivå for fornybar energi på 27 % samt reform av klimakvotesystemet. Samtidig presenterte Kommisjonen en melding om skifergass, og i 2014 skal EU ta stilling til et energieffektiviseringsmål.

Planen
Barroso har vært opptatt av å få lansert rammeverket innenfor mandatperioden. Dette for å vise handlekraft og sikre godt ettermæle, men også for å sende et politisk signal i forkant av Europaparlamentsvalget og oppnevning av nytt kollegium i Europakommisjonen. Håpet er at landene velsigner 40 % målet i 2014, slik at et EU har felles front når en ny runde globale klimaforhandlinger starter i Paris. Dersom planen holder, blir rammeverket kodifisert i juridiske forslag i 2015.

Rammevilkår
Europakommisjonens president leverer tilsynelatende også på næringslivets unisone krav om forutsigbarhet. Et ønske som ikke minst kommer fra aktører i Stavangerregionen med 50 000 – 60 000 arbeidsplasser bare innen petroleumsklyngen. Gitt EUs klima- og energipolitikks sentrale betydning for norske nasjonale interesser, er det underlig at norske myndigheter kom så sent på banen med en uttalelse (selv om den nye regjeringen reagerte raskt).
Uansett, mye tyder på at det vil ta tid før næringslivet får tydelige og endelige svar på sine spørsmål.

Medlemslandene splittet
For landene er uenige på flere punkter. Danmark og Tyskland, og til dels Frankrike, ønsker en mer ambisiøs klimaprofil med både et fornybarmål bindende på medlemsstatsnivå, og et energieffektiviseringsmål. Polakkene og britene derimot, er mot et bindende fornybarmål. Polakkene synes også at 40 % -målet er for ambisiøst. Enkeltland kan i prinsippet blokkere 40 % -målet, men mye tyder på at Polen vil gi etter for politisk press.

Usikkerhetsmomenter
Rammeverket vil bli tydeligere når landene blir enige om de mest sentrale forslagene, men realiseringen avhenger av flere momenter. For å nå 40 % -målet, må bl.a. utslippskvotesystemet fungere bedre. Landene må dessuten bli enige om byrdefordeling for sektorene utenfor utslippskvotesystemet. Videre kan et fornybarmål som kun er bindende på EU-nivå, fort uthules av landene, og det er vanskelig å forutse om EU går for et energieffektiviseringsmål eller ei.

Omfang av eventuell skifergassutvinning er også ukjent. Foreløpig har Tyskland og Frankrike gått langt i å ville forby utvinning, mens Polen har vært mer positive.  EU-landene står fritt i dette spørsmålet, så lenge de oppfyller felles krav til miljø- og sikkerhet.

Uforutsigbart politisk landskap
Som poengtert i forrige kommentar går også EU inn i et uforutsigbart og til dels radikalisert politisk landskap som bl.a. vil reflekteres i Europaparlamentsvalget i mai. Eksisterende og nye EU-skeptiske, populistiske partier som Gyllent daggry, Nasjonal front og Sverigedemokratene har fått økt oppslutning i kjølvannet av krisen. Klarer disse partiene å skape en blokk i parlamentet, kan det bli mer komplisert å få til politiske avtaler om saker som behandles. Og det er som kjent dette nye parlamentet som skal sluttbehandle det nye klima- og energirammeverket.

Det blir spennende å følge den videre prosessen.

Share