Europaparlamentsvalget 2014

_45865794_007284018-1

Vil euroskeptikerne prege det nye Europaparlamentets virke? Og vil resultatet gjenspeiles i utnevningen av ny Kommisjonspresident?

Som kjent har EUs borgere nylig stemt over hvem som skal fylle de 751 plassene i Europaparlamentet de neste fem årene. Valgdeltakelsen var relativt lav -på omkring 43 % i gjennomsnitt – og EU-skeptiske partier vant valget i land som Storbritannia, Frankrike og Danmark, og fikk dessuten betydelig oppslutning i eksempelvis Sverige, Finland og Hellas.

Relativt lav valgdeltakelse er ikke uvanlig, men eksempelvis Polen, Tsjekkia og Slovakia hadde usedvanlig lav deltakelse. Den lave interesser forklares ofte generelt med at velgerne ikke er med på å peke ut Kommissærene og den politikken som skal føres, at EU som politisk prosjekt oppleves fjernt for mange.

Det som virkelig var nytt, var den store kontingenten stemmer som gikk til høyre- og venstrepopulistiske «anti»-partier, med hele 24 % av mandatene og det store spørsmålet er hvordan dette valgutfallet vil påvirke Europaparlamentets arbeid fremover. For at denne svært blandede gruppen av partier skal ressurser og innflytelse som følger med dannelsen av en politisk gruppe, trengs 25 mandater fra minst syv land. Dette kan vise seg vanskelig å få til fordi de euroskeptiske partiene er såpass forskjellige. Selv om de ikke klarer å danne blokk, vil de med 24 % av mandatene ha en viss tyngde. Som påpekt i tidligere artikkel, kan dette føre til at anti-partiene forsinker og trenerer prosesser, men det kan også tvinge frem tettere samarbeid mellom de etablerte sentrumspartiene, slik at euroskeptikernes makt pulveriseres.

Videre er et annet sentralt spørsmål er hvordan utfallet av valget påvirker utnevningen av ny Kommisjonspresident etter Barroso.  I tråd med Lisboatraktaten skal EUs statsledere ta hensyn til utfallet av Parlamentsvalget når de velger ny president, men hvor absolutt dette skal tolkes, er det mange og delte syn om. Dermed er det ikke sikkert at de konservatives kandidat Jean-Claude Juncker blir Kommisjonspresident, selv om denne politiske blokken har størst oppslutning. Spørsmålet skal diskuteres når EUs statsledere møtes til middag 27. mai, men det forventes ingen endelige svar før toppmøtet i juni.

Les European Policy Center (EPC) sin analyse her
Les EU-delegasjonens omtale her