Utfordringene i kø for EUs nye lederskap

Utfordringene står i kø for EU og påtroppende president i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker. Han tar over et til dels polarisert EU preget av arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon. Ukraina-krisen har blottlagt EUs sårbarhet som energiimportør og dessuten ført til handelskrig med Russland. I tillegg er flere av EUs naboland kraftig destabiliserte.

Luxemburgeren Juncker er tidligere stats- finans- og arbeidsminister og har dessuten ledet Euro-gruppen i en årrekke.  Med over 20 år i topp-politikken, er han blant de mest erfarne politikerne i Europa. Juncker og hans kollegium tar etter planen over 1. november etter individuelle høringer og kollektiv votering i Europaparlamentet. Valget av Juncker, som var kandidaten til partiet med størst oppslutning i Europaparlamentsvalget nylig, er en milepæl i EUs historie. Hans kandidatur ble formelt sett lansert av Rådet, men kun etter at han 15. juli i år fikk et flertall av stemmene Europaparlamentet, var stillingen sikret. Voteringen fant sted etter at Juncker hadde presentert sitt politiske program for den neste femårsperioden, i form av ti prioriteringer.

Junckers prioritet nummer en er å styrke konkurransekraft, stimulere investering og skape arbeidsplasser. Arbeidsledighet og risikoen for deflasjon preger fortsatt EU-landene, og de seneste tallene fra Eurostat viser skuffende resultater til og med for Tyskland. Dette gjør det vanskeligere for flere land å oppfylle EUs budsjettmål om max 3% underskudd av BNP, deriblant Frankrike. Landet gjennomførte nylig regjeringsskifte etter at økonomiministeren uttalte frustrasjon over det han mente var overdrevent streng budsjettpolitikk i EU, diktert fra Tyskland.

Som et vekstfremmende tiltak, foreslår Juncker en investeringspakke som skal mobilisere opp til 300 milliarder euro i offentlige og private investeringer de tre neste årene. Pengene skal i hovedsak gå til infrastruktur, men også til utdanning og energieffektiviseringstiltak. Juncker ønsker også å gjøre banksektoren i stand til å gi bedre betingelser for lån til SMBer. I sitt program understreker han videre potensialet i et reelt indre marked for energi og digitalisering, i utvikling av kapitalmarkeder som kan finansiere innovasjon, samt viktigheten av internasjonal handel som en ekstern kilde til vekst. Å lande en god handels- og investeringsavtale med USA, er dermed også en sentral prioritering for Juncker-kommisjonen.

Videre vil energi være høyt på Junckers agenda fremover.  Situasjonen i Ukraina er en konstant påminnelse om EU-landenes sårbarhet som energiimportør, og som en direkte reaksjon på den spente situasjonen presenterte kommisjonen i sommer en strategi for energisikkerhet. Her understrekes hastverket med å realisere et indre energimarked, ønsket om en energiunion, og behovet for å finne alternativ til de seks EU-landene som er totalt avhengige av russisk gass. Juncker har også sørget for at Kommisjonen i sin melding om energieffektivitet foreslår et mål på 30 %. Til tross for dyp splittelse i mange energipolitiske spærsmål, er håpet enighet om klima- og energipakken 2030 på rådsmøtet i oktober.

På bakgrunn av geopolitiske usikkerhet med destabiliserte naboland i øst og rundt Middelhavet, har Juncker også samarbeid om migrasjon, forsvars- og sikkerhetspolitikk med blant sine ti prioriteringer for den nye Kommisjonen. Ikke minst må handelskrigen med Russland og dens negative effekter på økonomien, håndteres. Selv om flere av EU-landene har skaffet seg unntak for strategiske sektorer, vil konflikten merkes i næringslivet. Kompensasjonspakker til utsatte næringer som den EU vedtok for bøndene nylig, utgjør også en ekstra utgift for fellesskapet.

Utfordringene er altså mange og varierte. Hvorvidt Juncker lykkes eller ei som Europakommisjonens nye president, vil ikke bare avhenge av hvordan han og hans kollegium løser disse. Han må også skape ny følelse av tillit og gjensidig forpliktelse mellom EUs medlemsland og i det nye Europaparlamentet slik at friksjonen, mistenksomheten og de mange konfliktene som er oppstått i kjølvannet av krisen, kan overkommes. Dette kan vise seg å bli den kanskje største utfordringen av dem alle.