Junckers styringsreform gir tydelige prioriteringer

I juli annonserte Jean-Claude Juncker, påtroppende president i Europakommisjonen, sine nye agenda for vekst og sysselsetting i form av ti prioriteringer. Disse ble tydeliggjort da han presenterte sitt kollegium av 27 kommissærer nylig. Juncker introduserte nemlig samtidig en styringsreform med syv visepresidenter som får særlig ansvar for kommisjonens arbeid. Fire av disse blir prosjektledere for de mest sentrale politiske målene; vekst og sysselsetting, euro, energi og digitalt marked.

De resterende kommissærene blir organisert i prosjekt-team og må rapportere til en eller flere visepresidenter. Disse «vanlige» kommissærene vil fortsatt ha klart definerte ansvarsområder, men kan ikke legge frem lovgivningsforslag uten at ansvarlig visepresident godkjenner ideen. Hensikten er å bryte ned silomentalitet og dermed øke effektiviteten og gjennomføringskraften til Europakommisjonen. Det er heller ingen hemmelighet at det ikke nødvendigvis finnes meningsfulle porteføljer for så mange kommissærer.

Energi og digitalt marked er altså blant de fire politikkområdene som har fått en prosjektleder i form av en visepresident. Andrus Ansip, tidligere statsminister i Estland, har som visepresident fått ansvaret for digitalt indre marked med hele syv kommissærer som rapporterer til ham. På energiområdet har visepresident Alenka Bratusek, tidligere statsminister i Slovenia, det overordnede ansvaret. Også hun har i utgangspunktet syv kommissærer å trekke på i sitt arbeid. Enkelte kommissærer er åpenbart mer sentrale enn andre i forhold til både IKT- og energiporteføljen, men signalet om at samarbeid er essensielt for å nå strategiske mål, er tydelig.

Hva som skjer på energi-området er av strategisk interesse for Norge og Stavangerregionen. Er EUs planer om en energiunion i vår interesse? Det er imidlertid også verdt å merke seg hvor viktig et indre digitalt marked anses å være for EUs økonomi. Verdien av et digitalt Europamarked er estimert til omkring 250 milliarder euro i ekstra vekst og hundretusener av nye arbeidsplasser. Ansip har fått i oppdra å realisere målet ved blant annet å bryte ned nasjonale siloer innen telekommunikasjonsregulering, opphavsrett og databeskyttelse. Det skal også legges til rette for grenseløs netthandel og bedre forbrukerbeskyttelse.

Et selskap som Lyse følger selvsagt spent med når rammebetingelsen legges for grenseløse IKT-tjenester, men et felles digitalt marked utgjør også et enormt potensial for bedrifter og næringsliv generelt. La oss håpe at den utbredte silotenkningen reduseres kraftig og at Junckers styringsreform gir raske resultater til beste for næringsliv og forbrukere.