Europakommisjonen presenterte energistress-tester

gazprom_advert._moscow_201016. oktober presenterte Europakommisjonen sine første analyser av konsekvensene av forstyrrelser eller stans i gassleveransene fra Russland, de såkalte energi-stresstestene. Stresstestene innebærer simulering av to hypotetiske scenarioer med gassleveransebrudd, med en varighet på henholdsvis en og seks måneder. Hovedkonklusjonen er at mens noen EU-land helt klart vil rammes hardere enn andre, så vil også de mest utsatte etter all sannsynlighet klare seg gjennom en vinter uten gassleveranser fra Russland.

Seks EU-land er fullstendig avhengig av Russland som gassleverandør: de baltiske landene, Finland, Bulgaria og Slovakia. Av disse er Bulgaria, Finland og Estland mest sårbare om gassleveransene fra Russland blir kuttet. Bulgaria og Finland ville opplevd en gassmangel på 100%, mens tallet for Estland er 73%.

Europakommisjonen finner imidlertid at virkningene av en stans i gassleveransene vil dempes gjennom flere tiltak. Blant disse er muligheten for å benytte seg av gasslagre, transport av gass via forbindelser med andre EU-land, kjøp av LNG fra verdensmarkedet, økt import av norsk gass og ved å gå over til andre energikilder, som biomasse.

Videre utgjør gassen bare rundt 10% av energimiksen i Estland og Finland. Førstnevnte benytter seg i betydelig grad av egenprodusert skiferolje, mens analysen hevder at finnene vil kunne erstatte gassimporten fra Russland med LNG.  I Litauen vil en ny LNG-terminal i Klaipeda være i drift i desember, og Gazprom vil derfor miste gassmonopolet sitt i landet innen utgangen av 2014. Latvia har et stort lagringsanlegg for gass hvor man ofte selger gass tilbake til Russland om vinteren. For Bulgarias del blir gassimport fra Hellas gjennom ny infrastruktur og utvidet drift av kullkraftverket i Varna nevnt som verktøy som kan begrense virkningene av forsyningsstans fra Russland.

Les omtalen av stresstestene hos EUObserver og Euractiv. Europakommisjonens presentasjon av stresstestene finner du her.