Dialogmøte om Europas gassforsynings-sikkerhet

EPC_gass6. november arrangerte European Policy Center (EPC) et dialogmøte om Europas gassforsyningssikkerhet for den kommende vinteren. EPC tok utgangspunkt i gasskrisen mellom Russland og Ukraina i 2009, og dialogmøtets tematikk dreide seg rundt EUs beredskap dersom en liknende krise skulle inntreffe igjen. Stavangerregionens Europakontor var til stede under møtet.

Dialogmøtet inkluderte innledere fra Europakommisjonen, akademia, Gas Infrastructure Europe og EU-delegasjonene til Tyskland og Latvia, som overtar EU-formannskapet over nyttår. Innlederne ønsket velkommen den nylig inngåtte gassavtalen mellom Russland og Ukraina. Avtalen sikrer at ukrainske Naftogaz kan kjøpe tilstrekkelige mengder gass til å dekke eget forbruk frem til utgangen av mars 2015. Dette vil også redusere sjansen for at gassforsyningene til Europa som går gjennom Ukraina blir utsatt for uregelmessigheter i form av forsyningsstans eller ulovlig tapping av gass. Tom Casier fra Brussels School of Economics fremhevet videre at mens muligheten for at Putin-regimet bruker naturgass som politisk våpen er til stede, så er dette svært lite sannsynlig. Dette er først og fremst fordi leveransestopp også vil skade den russiske økonomien, og Casier påpekte at Russland har langsiktige interesser i å fortsette salg av naturgass til EU.

Klaus-Dieter Borchardt presenterte flere kort- og langsiktige virkemidler som Europakommisjonen ønsker implementert. Dette inkluderer særlig utbygging av infrastruktur og mellomlandsforbindelser i Finland, Baltikum og Sørøst-Europa, områdene som er mest utsatt i tilfelle en ny gasskrise skulle inntreffe. Borchardt oppfordrer medlemslandene til å inngå regionale samarbeid og utarbeide regionale beredskapsplaner. Medlemsland som i liten grad er utsatt for gassforsyningsbrudd må også være villige til å hjelpe utsatte EU-land. Dzintars Kaulins fra Latvias EU-delegasjon uttalte videre at fullføring av EUs indre energimarked, klimapakken for 2030 og energisikkerhet står høyt på agendaen til det kommende latviske EU-formannskapet. Latvierne ønsker regionalt energisamarbeid velkommen, og vil jobbe hardt for å akselerere og fullføre EUs PCI-er, energiprosjekter av felles interesse.

Uwe Schroeder-Selbach fra Tysklands EU-delegasjon understrekte at landet anser Gazprom som en pålitelig gassleverandør og at man regner det som svært lite sannsynlig at det vil oppstå forsyningsproblemer i vinter. Tyskerne er likevel godt forberedt dersom det skulle oppstå forsyningsproblemer. Gasslagrene er velfylte, og landet er mindre avhengig av russisk gass enn land lenger øst ettersom man har flere leverandører, deriblant Norge. For Tyskland er et velfungerende gassmarked viktig, og man er skeptisk til administrative inngrep i markedet. Schroeder-Selbach fremhevet videre at Tyskland er svært fornøyd med klimapakken for 2030, og at energieffektivisering og fornybar energi er sentrale elementer i EUs energisikkerhet og på veien mot et lavkarbonsamfunn.

Thierry Deschuyteneer fra Gas Infrastructure Europe påpekte at EU er mindre utsatt enn i 2009 dersom det skulle oppstå en ny gasskrise, blant annet på grunn av flere LNG-terminaler som til en viss grad kan bøte på forsyningsproblemer. Han var klar på at et velfungerende gassmarked er det beste virkemiddelet for å motvirke forsyningsproblemer. Energiuavhengighet i seg selv behøver ikke å være et mål, det er viktigere med stabile og gode forhold til eksterne energileverandører gjennom diplomati. Han trakk her frem gassavtalen mellom Russland og Ukraina som et eksempel på dette.