Med Erna og EU inn i det nye året

2015 startet brått med terror i Paris. Dette rystet Frankrike og EU-landene, men også oss nordmenn. Kultur og verdier, politikk og økonomi – Norge og resten av Europas skjebner er tett sammenvevde.

Mer kontinental økonomi
Da statsminister Solberg møtte EUs tre presidenter i Brussel nylig, manglet det ikke på tema av felles interesse. EØS-gjengangere som (oste)toll, direktivetterslep og EØS-bidrag ble diskutert, men også terrorisme, økonomi, energi og klima. Vekst og sysselsetting er den overordnede målsetningen for Norge så vel som EU-landene. I EU hersker fremdeles uro rundt økonomien og prognosene for 2015 er beskjedne. At Litauen er blitt det 19 landet i eurosonen overskygges av et mulig «Grexit» i kjølvannet av det forestående greske valget. Næringslivet i både EU og Norge merker sanksjonene mot Russland, og den fallende oljeprisen har hatt stor effekt i Norge og Stavangerregionen særlig.  Norsk økonomi er i ferd med å bli mer kontinental.

Gjensidig interesse
De økonomiske båndene mellom Norge og EU er betydelige, og Juncker sa blant annet til Solberg at Norge burde få delta mer direkte i EUs politiske prosesser. Den Europeiske sentralbankens tiltak for å hindre deflasjon i Eurosonen påvirker blant annet renten i Norge, og EU ønsker seg norske bidrag til Vekst- og investeringspakken som ble lansert før jul. Fra norsk side ønsker man å komme tettere på de pågående TTIP-forhandlingene. Kommer USA og EU til enighet om en handels- og investeringsavtale, vil den få vidtrekkende konsekvenser for norske aktører, ikke minst innen fiskeri- og oppdrettsnæringen. Videre ønsker den norske regjeringen at EU får realisert et digitalt indre marked snarest mulig fordi det byr på utvidede markedsmuligheter også for norsk næringsliv.

Energipartnere
På energiområdet er følelse av fellesskap og ønske om samarbeid særlig tydelig. Ikke minst etter at Russland skrinlegger planen om en gassledning til EU-landene via Bulgaria, og dessuten truer med å skifte ut Ukraina med Tyrkia som transittland. Norge og EU er enige om et ambisiøst klimamål foran Paris-toppmøtet, og EU ønsker særlig å ha pålitelige Norge med i utformingen av EUs Energiunion der infrastruktur og mellomlandsforbindelser står sentralt. Nedskjæringer i oljesektoren har re-aktualisert behovet for omstilling i norsk økonomi, og EUs klima- og energipolitiske fokus på blant annet fornybar inspirerer kanskje flere til nytenkning og entreprenørskap enn for bare kort tid tilbake.

Omstilling
Stavangerregionen blir neppe et nytt Detroit, slik Paal Frisvold advarte mot i Aftenbladet en tid tilbake, men vi bør gripe mulighetene som kommer i kjølvannet av blant annet EUs digitale agenda og EU-landenes klima- og energipolitikk for å få flere økonomiske bein å stå på. Som kjent er innovasjon og nyskaping nøkkelen til fremtidens kunnskapsøkonomi, og her har Stavangerregionen et særdeles godt utgangspunkt med sin teknologibaserte olje & gassklynge og fremoverlente entreprenørskapskultur. At Stavangerregionen i tillegg har smart-orienterte, næringsvennlige kommuner og kunnskapsmiljøer som er opptatt av innovasjon i et regionalt perspektiv, gir oss et godt utgangspunkt for å møte fremtiden og det nye året.