Nylig presenterte EU sin plan for en energiunion. Planen er ikke særlig konkret enda, men meldingen gir tydelige signaler om hvilken retning EU ønsker at energipolitikken skal ta, og ambisjonsnivået er høyt.
Energi den femte frihet
25. februar presenterte Šefčovič, visepresident for energiunionen, og Cañete, kommissær for klima og energi, meldingen om EUs energiunion. Energiunionen er blant Juncker-kommisjonens topp-prioriteringer, og prosjektet ble også presentert som det mest ambisiøse siden etableringen av kull- & stålunionen i 1951. Målet er blant annet et integrert europeisk energimarked der energi blir en femte frihet ved siden av personer, varer, tjenester og kapital. Lykkes EU-landene med dette, vil det ha stor strategisk betydning.
Meldingen
Meldingen om EUs energiunion inneholder opptil 40 tiltak langs fem dimensjoner; energisikkerhet, et integrert energimarked, energieffektivisering og avkarbonisering av økonomien, samt forskning, innovasjon og konkurransekraft. Tiltakene skal konkretiseres og lanseres den kommende femårs-perioden. Meldingen gir et viktig signal om den strategiske retningen på EUs energipolitikk fremover. Det går mot økt samordning og sentralisering der Europakommisjonen får en mer sentral rolle. Eksempelvis ønsker Kommisjonen å delta i forhandlinger om internasjonale energiavtaler der ett eller flere medlemsland er part. Videre ønsker EU en mer helhetlig tilnærming på tvers av politikkområder og meldingen omhandler tema fra transport, landbruk, handel og industri, til digitale løsninger, teknologi, finansieringsordninger for infrastruktur og forskning.
Bakgrunn
Forsyningssikkerhet, bærekraft og pris/konkurransekraft er de overordnede målsetningene for EUs energipolitikk. Bakgrunnen for at EU ønsker seg en reell energiunion, er at man enklere kan nå disse målsetningene dersom man øker samarbeidet og koordineringen av energipolitikken. I dag fører EU-landene i praksis en energipolitikk hver. EU-området preges av høy grad av importavhengighet, manglende investeringer i et utdatert energisystem som ikke håndterer fornybar kraft, høye priser og et ikke-ferdig indre energimarked inkludert isolerte «energiøyer». Videre pekes det på manglende valgfrihet for forbrukerne, og lav konkurransekraft for kraftkrevende industri. Skal EU komme seg ut av krisen, må det altså bli slutt på fragmenterte nasjonale energimarkeder. Ukraina-konflikten og den generelle geopolitiske ustabiliteten har også bidratt til å aktualisere behovet for en energiunion.
Norske interesser
Når EU, som Norges absolutt mest sentrale handelspartner på olje og gass presenterer sine ambisjoner for energipolitikken fremover, er det verd å følge med. I 2013 gikk 92% av norsk eksport av olje til EU og 98% av all gass, og norske gass dekker over 20 % av EUs importbehov. Videre er Norge del av EUs indre energimarked og fullt integrert i det nordiske elektrisitetsmarkedet. Norge deltar i EUs kvotemarked og regjeringen har nylig sluttet seg til klimadelen av EUs klima- og energipakke 2030.
At Norge regnes som et partnerland i energipolitikken, representerer muligheter. EUs økte fokus på forsyningssikkerhet gir eksempelvis muligheter for økt gasseksport der LNG blir mer fremtredende fremover, det øker også sjansene for at EU er interessert i infrastrukturutbygging som kobler Norge til kontinentet. Videre gir EUs ambisjoner om en lavkarbonøkonomi, verdifull drahjelp til omstilling av vår egen økonomi, blant annet gjennom FoU-midler. EUs økte satsning på forskning og innovasjon som blant annet reflekteres i at EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 har fått økte bevilgninger, gir næringsklyngene i Stavangerregionen store muligheter. H2020-prosjektet Triangulum, som bringer 60 millioner kroner til regionen for pilotering av løsninger som bidrar til bedre by- og bomiljø gjennom smarte, energieffektive løsninger, representerer en milepæl i så måte.
Medvirkning
Den norske regjeringen vektla i sitt innspill til utformingen av meldingen om EUs energiunion, motstand mot mulige planer om et felles innkjøpsordning for gass og viktigheten av et ambisiøst klimakvotesystem. Olje- og energidepartementet arbeider nå med et innspill til den ferdige meldingen, dette på basis av en høring hvor norske aktører bidrar. Hva bør regjeringen vektlegge? Regionens aktører oppfordres til å lese meldingen og vurdere nøye hvilke føringer dette legger for direkte berørte næringer, for samfunnsutvikling, regional vekst og utvikling fremover.