EU ligger godt an til å nå 2020-fornybarmålet

renewables26. mars publiserte EUs statistikkbyrå, Eurostat, en oppdatert oversikt over fornybarandelen i det totale energiforbruket i medlemslandene, og i EU som helhet. Fornybarandelen i EU som helhet var i 2013 på 15 %, og man er derfor på god vei mot å nå 2020-målet på 20 %, med Sverige som den suverene lederen.

Solid og jevn fornybarvekst, men betydelige nasjonale variasjoner
Gjennom EUs andre fornybardirektiv som inngår i EUs 2020-klima- og energipakke, skal 20 % av EUs samlede energiforbruk være fornybar i 2020. Dette målet er oppdelt i bindene nasjonale mål av forskjellig størrelse i medlemslandene, som igjen er fordelt på elektrisitet, varme, kjøling, og transport. I transportsektoren har EU og medlemslandene et eget fornybar-delmål på 10 %, hvor det i all hovedsak er biodrivstoff som regnes som fornybar energi.

Fornybar energi utgjorde 15 % av EUs totale energiforbruk i 2013, opp fra 8,3 i 2004. I denne perioden har samtlige EU-land opplevd en vekst i fornybarandelen, og 13 medlemsstater har mer enn doblet sin fornybarandel. Så langt har tre medlemsstater nådd sine overordnede fornybarmål for 2020. Dette gjelder Bulgaria, Estland og Sverige, som hadde 2020-fornybarmål på henholdsvis 16, 25 og 49 %. Litauen, Romania og Italia forventes å bli de neste landene som når sine nasjonale mål. I motsatt ende av skalaen ligger Storbritannia, Nederland, Frankrike og Irland lengst unna sine 2020-mål.

Innenfor transportsektoren er Sverige den suverene lederen med 16,7 % fornybarandel i drivstofforbruket, og det eneste landet som så langt har nådd delmålet på 10 %. Finland hadde en fornybarandel på 9,9 i 2013 og er dermed nesten i mål. Landene som ligger lengst unna transportdelmålet er Estland, Spania og Portugal, alle med en fornybarandel på under 1 %.

Bakgrunn
EUs andre fornybardirektiv fra 2009 fastsetter nasjonale fornybarmål som EU-landene er bundet til å nå innen 2020. Fornybardirektivet regner vind, vannkraft, sol, bølger, tidevann og biomasse som fornybare energikilder. De nasjonale delmålene er beregnet ut fra den daværende fornybarandelen av totalt energiforbruk i medlemslandene. Land som Finland, Latvia og Sverige har derfor relativt høye fornybarmål på mellom 38 og 49 %, mens Malta, Luxembourg og Belgia har mål på mellom 10 og 13 %. Det er opp til medlemslandene hvordan man vil nå de nasjonale målene og hvilke områder man vil prioritere. I noen land har man derfor satset særlig på fornybar energi innen varme og kjøling, som i Estland og Latvia, mens for eksempel Østerrike og Spania har prioritert fornybar elektrisitet.

Gjennom EØS-avtalen er EUs andre fornybardirektiv også bindende for Norge, som i 2012 fremforhandlet et eget nasjonalt fornybarmål på 67,5 % I 2013 var den norske fornybarandelen på 65,5 %. Tilsvarende andel i transportsektoren, basert på direktivets biodrivstoffkriterier, var 1,6 %.

Du kan se den fullstendige oversikten over fornybar energi i EU-landene her.