Visepresident Ansip orienterte om EUs digitale indre marked

Andrus Ansip14. april inviterte European Policy Center (EPC) til dialogmøte om EUs digitale indre marked og hvordan digitalisering kan transformere europeisk industri og bedrifter, og på den måten skape vekst og sysselsetting.

Panelet besto av Europakommisjonens visepresident med ansvar for EUs digitale indre marked, Andrus Ansip, DIGITALEUROPE ved direktør John Higgins, generalsekretær Ulrich Eckelmann i industriAll og Iris Plöger fra Federation of German Industries, i tillegg til moderator Fabian Zuleeg. Stavangerregionens Europakontor var til stede under møtet.

Ansip informerte om Europakommisjonens strategi for det digitale indre marked, som legges frem 6. mai. Det ligger et stort vekstpotensial i digitalisering, i tillegg til enorme innsparinger både for offentlig administrasjon og for europeiske bedrifter. Samtidig vil digitalisering også føre til at enkelte arbeidsplasser blir borte, men det vil skapes flere arbeidsplasser enn det forsvinner. EUs digitale strategi vil særlig støtte oppunder digitale bedrifter som ønsker å oppskalere løsninger og spre disse over landegrensene i Europa. Ansip fremhevet derfor særlig viktigheten av å forene dagens 28 fragmenterte markeder til et europeisk digitalt indre marked. Europakommisjonen ønsker å få på plass et europeisk personvernrammeverk, fjerne såkalt geografisk blokkering av digitale tjenester mellom medlemslandene, samt sikre nettnøytralitet. Ansip understreket også viktigheten av å bryte ned de digitale skillelinjene mellom medlemslandene. Mens Ansips eget hjemland Estland er en pioner i bruken av digitale tjenester både i offentlig administrasjon og i næringslivet, så finnes det et betydelig digitalt etterslep i Sør- og Sørøst-Europa. Ansip etterlyste også mer IKT-undervisning og koding i barne- og ungdomsskolen.

Higgins trakk en parallell til den industrielle revolusjonen i Storbritannia på 1800-tallet, og fremhevet landets teknologiske fremskritt, kunnskapsformidling og en befolkning med de rette ferdighetene som avgjørende for at revolusjonen fant sted der. På samme måte må man legge til rette for en digital transformasjon i EU i dag, mente han. Higgins vektla også viktigheten av et godt reguleringsrammeverk og solid digital kunnskap blant politikere og i administrasjonen. Hans inntrykk var at EUs medlemsstater forstår vekstpotensialet digitalisering fører med seg, og at de er ivrige etter å gripe denne sjansen, selv om det finnes varierende entusiasme.

Eckelmann fremhevet at IndustriAll støtter den digitale utviklingen, men at denne må skje på en sosialt akseptabel og ansvarlig måte. Digitalisering medfører både muligheter og utfordringer, og den vil påvirke arbeidsplasser og produksjon. Han refererte blant annet til en rapport fra tenketanken Bruegel, som slo fast at 54% av arbeidsplassene i EU kan risikere å bli automatisert («computerised») i løpet av de kommende årene på grunn av teknologiske fremskritt. Eckelmann understreket viktigheten av at etterutdanning og opplæring for arbeidere som påvirkes negativt av digitale endringer, viktigheten av en fungerende sosial dialog både i arbeidslivet, nasjonalt og på EU-nivå. Han advarte også mot det han betegnet som en trend hvor for mye makt havner hos store selskaper som Google og Amazon, med monopol og sviktende arbeidstakerrettigheter som resultat.

Plöger understreket viktigheten av å få på plass et investeringsvennlig reguleringsrammeverk for digitale tjenester i EU. Et europeisk digitalt indre marked vil omfatte over en halv milliard mennesker, men Plöger frykter at europeiske selskaper står i fare for å miste dette markedet til store amerikanske selskaper. Et godt investeringsklima ble derfor fremhevet som svært viktig. Plöger fremhevet også at europeiske selskaper må bli mer selvsikre, og at både borgere og bedrifter bør lære mer om hvordan man tar i bruk digitale software-løsninger.

Innleggene ble etterfulgt av spørsmål fra salen.

Du kan lese mer om EUs digitale agenda her.