Fremtidens utfordringer for Europas helsevesen

EPC_Helse

Fremtidens helseutfordringer sto i fokus da EPC arrangerte seminar i Brussel. Foto: Terje Gravdal, Stavangerregionens Europakontor.

29. september arrangerte European Policy Centre et seminar om fremtidens utfordringer for Europas helsevesen. Med innledere fra blant annet Europakommisjonen, Verdens Helseorganisasjon og næringslivet fikk deltakerne et mangfoldig innblikk i hvilke helsemessige utfordringer, og muligheter, Europa står ovenfor i de kommende årene. Stavangerregionens Europakontor var representert under seminaret.

Roberto Bertollini fra WHO trakk frem eldrebølgen, antibiotika-resistente bakterier, en økning i livsstilssykdommer, sykdomsspredning gjennom flere naturkatastrofer, samt budsjettkutt og dyrere helsetjenester som hovedutfordringene Europa står ovenfor i de kommende årene. Færre yrkesaktive og flere eldre vil gi økte helsekostnader, og prognoser viser at flere land vil bruke opp mot 10% av BNP på helseutgifter i 2060. Med en overvektighetsrate på over 50% vil Europa dessuten se en oppblomstring av livsstilsrelaterte sykdommer, og flere antibiotika-resistente bakterier kan i verste fall føre til hundretusener av dødsfall årlig fra 2050, dersom man ikke øker dagens forskningsbevilgninger til utvikling av nye medikamenter. Bertollini understrekte viktigheten av å balansere helsetjenestebehovene til den europeiske befolkningen mot tilgjengelige ressurser. Dette vil kreve økt effektivitet og forbedret tjenestekvalitet, samtidig som man sikrer et fornyet, universelt helsevesen. Han presenterte også eksempler på iverksatte tiltak fra WHO og EU for å møte fremtidens helseutfordringer, blant annet EUs Innovasjonspartnerskap for Aktiv og Sunn Aldring, og WHOs kampanje for å motvirke overvekt.

Magda Kalata fra European Health Parliament utpekte også eldrebølgen, budsjettkutt og livsstilssykdommer som utfordringer Europa står ovenfor, men understrekte at disse også representerer muligheter. Man er nødt til å innfinne seg, og lykkes, med å utrette mer med færre ressurser. Forebygging av livsstilssykdommer spiller her en sentral rolle. Ny teknologi representerer store muligheter for helsevesenet, og pasientene må involveres i dette arbeidet for å motvirke skepsis, særlig til lagring av data. Kalata fremhevet at EU har en naturlig lederrolle i dette arbeidet.

Zeger Vercouteren fra Johnson & Johnson vektla den rivende teknologiske utviklingen man har sett de siste årene, og at dette bare er begynnelsen på utviklingen fremover. Han var imidlertid bekymret for en vedvarende skepsis til innovasjon og forandringer, særlig i Europa, og at kun fire prosent av velferdsutgiftene i Europa går til forskning og innovasjon, brorparten fra privat sektor. Her må man gjøre mer, understrekte Vercouteren, og anbefalte en tettere sammenkobling mellom offentlige myndigheter og næringsliv, at man unngår gjenstridig nasjonal lovgivning, og at endringer ikke fremstilles som en trussel.

Maria Iglesia Gomez presenterte Europakommisjonens rolle i arbeidet med å imøtegå fremtidens helseutfordringer. Helse er et nasjonalt kompetanseområde, og Europakommisjonen vil derfor bistå medlemslandene etter beste evne hvor det behøves. Gomez fremhevet at EU-landenes helsevesen må være effektive, tilgjengelige for hele befolkningen og fleksible nok til å kunne tilpasses endringer i omgivelsene, og takle utfordringer med begrensede ressurser. Selv om EU har 28 forskjellige helsevesen, så er utfordringene i stor grad de samme, og man må sikre at medlemslandene løser disse på en best mulig måte.

Panelet ble etterfulgt av parallelle rundborddiskusjoner og en oppsummering av innspillene fra disse.