Storbritannia starter utmeldingsprosessen av EU

Storbritannias EU-ambassadør Tim Barrow overrekker brevet som aktiverer artikkel 50 til Donald Tusk, president av det Europeiske Råd. Foto: Det Europeiske Råd.

Onsdag 29. mars skjedde det mange har ventet på både i Brussel og ellers i Europa – Storbritannia aktiverte  Lisboatraktatens artikkel 50, som starter prosessen med utmelding av EU. Britene har nå to år på å forhandle frem en utmeldingsavtale med EU. Deretter skal Storbritannia og EU forhandle frem en ny avtale som regulerer forholdet mellom de to landene. Det vil også bli behov for en ny avtale mellom Storbritannia og Norge.

Partene posisjonerer seg
Det var Storbritannias EU-ambassadør Tim Barrow som på vegne av statsminister Theresa May overrakte brevet som aktiverer artikkel 50 til Donald Tusk, president i det Europeiske Råd. I den påfølgende pressekonferansen fremhevet Tusk at EUs første oppgave vil være å legge opp en tidsplan og overordnede retningslinjer for forhandlingene. Han var tydelig på at EUs medlemsland vil stå samlet, og representere interessene til Unionens innbyggere i forhandlingene.

Theresa May understreker i brevet at Storbritannia ønsker et nært samarbeid med EU, og at Storbritannia ikke forlater Europa når landet går ut av Unionen. Hun er imidertid klar på at Storbritannia vil forlate EUs indre marked og EUs felles handelspolitikk, og innføre innvandringskontroll. Det ligger dermed an til å bli en såkalt “hard Brexit”.

Det Europeiske Råd møtes 29. april og medlemslandene vil da vedta mandatet for utmeldingsforhandlingene. Fra EUs side skal forhandlingsarbeidet ledes ledes av tidligere kommissær i Europakommisjonen, franske Michel Barnier og hans team. I Storbritannia vil Brexit-minister David Davis koordinere utmeldingsforhandlingene, og hans departement har opprettet en egen nettportal som gir en oversikt over britiske prioriteringer.

To år med forhandlinger, separate avtaler
Fra startskuddet 29. mars har partene nøyaktig to år på seg til å forhandle frem en avtale om betingelsene rundt Storbritannias utmelding. Avisen Politico påpeker at man i realiteten kun har 18 måneder på seg, ettersom denne avtalen også må godkjennes av medlemslandene, noe som vil ta tid. Det kreves såkalt kvalifisert flertall i det Europeiske Råd, med 72 prosent flertall av land som representerer minst 65 prosent av EUs befolkning, samt simpelt flertall i Europaparlamentet, for at avtalen skal godkjennes fra EUs side.

Den endelige utmeldingsavtalen vil blant annet omhandle Storbritannias økonomiske forpliktelser til Unionen. Det eksakte beløpet er foreløpig uklart, men 60 milliarder euro har tidligere blitt antydet av EU. Avtalen vil også omhandle grense- og innvandringskontroll, samt rettighetene til EU- og britiske borgere i henholdsvis Storbritannia og EU. Den britiske regjeringen ønsker at man skal føre forhandlinger om utmeldingsvilkårene og fremtidige relasjoner parallelt. Dette  avvises både av Europakommisjonen og flere europeiske ledere, blant annet Angela Merkel.

Storbritannia kan heller ikke forhandle frem nye handelsavtaler med tredjeland, inkludert Norge, før utmeldingsforhandlingene med EU er fullført. Dette har skapt enkelte bekymringer om at Norge kan risikere å stå uten en handelsavtale med Storbritannia etter Brexit. Regjeringen har gjennomført en kartlegging av hvordan Brexit vil påvirke Norge, og følger situasjonen nøye. Norge vil prioritere å få på plass et nytt handelsrammeverk med Storbritannia etter utmeldingen av EU.

Stavangerregionens Europakontor følger Brexit-forhandlingene, og vil fortsette å rapportere om utviklingen fremover. Tidligere artikler fra kontoret finner du her og her. Vi anbefaler også Politicos Brexit-nyhetsbrev.

Donald Tusks pressekonferanse kan du se her. Det Europeiske Råds retningslinjer for Brexit-forhandlingene finnes her, og Theresa Mays brev til Donald Tusk er tilgjengelig som vedlegg i denne artikkelen.

070329_UK_letter_Tusk_Art50