EUs langtidsbudsjett post-Brexit

mff-banner7

Diskusjonen om EUs neste langtidsbudsjett er i gang. Når Storbritannia trer ut av EU i 2019 må langtidsbudsjettet justeres. Europakommisjonen ønsker større bidrag fra medlemslandene for å kompensere for budsjetthullet etter Brexit.

Når britene ikke lenger skal betale er det et åpent spørsmål hvordan EU-budsjettet skal endres. Det er estimert at 10.2 milliarder euro årlig vil forsvinne som følge av Brexit. Spørsmålet er om andre EU-land er villig til å betale for å dekke inntektshullet eller om EU må kutte vesentlig i budsjettet.

Junckerkommisjonen og har signalisert at de ønsker at medlemsland betaler mer, slik at EU programmer på forskning, landbrukssubsidier, utjevningsfond, grensesikkerhet og en hel rekke andre områder kan fortsette som før. Samtidig er den en erkjennelse at hele inntekthullet nok ikke blir dekket. Derfor ser man på kuttforslag, blant annet i landbrukssubsidiene som står for 40% av EU-budsjettet.

Den nypubliserte Cappuccino-indeksen viser at hver EU innbygger betaler mindre enn kostnadene for en cappuccino daglig til EU. President i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, argumenterer med at EU er verdt mer enn en kopp kaffe.

Høringer lansert

EUs Langtidsbudsjettet legger rammene for de neste syv årene og er dermed av stor betydning for hva som blir prioritert fremover. Europakommisjonen har i den forbindelsen lansert flere høringsrunder – blant annet om mobilitet, klima, forskning og innovasjon.

I tillegg til de nye høringene i januar er det kontinuerlig nye EU-høringer som blir lagt ut på Kommisjonens nettsider.