– En mer robust Union

Onsdag 12. september holdt Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker den årlige “State of the Union” talen. Juncker uttalte at den sittende Kommisjonen vil i sitt siste arbeidsår legge fram en rekke lovforslag før den trer tilbake etter neste års valg av nytt Europaparlament. Kommisjonspresidenten fremhevet blant annet økt fokus på grensekontroll og styrket fokus på demokratiske prosesser. I tillegg advarte Kommisjonspresidenten om at Europa fortsatt må arbeide for å komme seg ut av finanskrisen og at gamle allianser for kan forvitre. Juncker fremhevet at EU sammen må skape en robust Union.

— Ti år etter kollapsen av Lehman Brothers er Europa endelig på vei til å ta farvel med krisen. 12 millioner nye jobber er skapt, men vi er langt ifra ute av krisen og må jobbe hard videre for en styrket Union, sier Juncker.

Styrket kyst- og grense-vakt

Blant lovforslagene som Juncker fremhevet var mulighetene for EU til å styrke medlemslandenes grense- og kystvakt i nødssituasjoner. EU har i dag en stående styrke på 1500 mann som kan sendes til medlemsland som opplever økte flyktningestrømmer ved sine grenser. Et slikt forslag vil i så fall være et forsøk på å hindre kollapsen av nasjonale grensekontroller som EUs medlemsland opplevde under immigrasjons-krisen i 2015.

— Kommisjonen foreslår i dag å styrke kyst- og grensevakten med opptil 10 000 personer innen 2020, sier Juncker.

Den nye styrken skal også ha mulighet til å dra til land utenfor EU for å hindre økte immigrasjonsstrømmer mot EU. Flere land i nord-Afrika har de siste årene hatt store problemer med å hindre emigrasjon mot Europa grunnet korrupsjon og manglende vilje fra lokale styresmakter.

Mot økt fokus på sikkerhet

Et annet forslag som vil komme fra Kommisjonen er ny lovgivning som vil styrke demokratiske prosesser. Spesielt vil denne lovgivningen forsøke å forebygge hacking av valg og hindre manipulering fra tredjeland.

I tillegg vil Kommisjonen foreslå  en styrket europeisk statsadvokat, som vil ha muligheten til å straffeforfølge terrorister og kriminelle på tvers av landegrensene.

— Terrorisme kjenner ingen grenser. Vi kan derfor ikke bli kneblet av vår manglende evne til å samarbeide, sier Juncker.

Slutt på sommertid?

Et annet forslag som kan komme fra Kommisjonen er muligheten for forskjellige land til å slutte å stille klokken mellom sommer og vinter. Europakommisjonen avholdt fra 5. juli til 16. august 2018 en online-undersøkelse rettet mot EUs 500 millioner innbyggere. Det ble stilt spørsmål om innbyggerne ønsket sommertid eller ikke. Rundt 4,6 millioner svar, som representerer cirka 0,9 % av EUs 512,6 millioner innbyggere, var innkommet innen fristen. Av innsenderne stemte 84 % for å fjerne sommertiden.

— EU skal ikke diktere at klokken skal bytte tid to ganger i året. Medlemsstatene skal selv bestemme om innbyggerne skal leve i vinter eller sommertid, sier Juncker.

Det var i 1996 EUs medlemsland og Norge ble enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.

Vil påvirke Norge

I rekken av nye lovforslag som vil bli foreslått av Kommisjonen er det flere som vil påvirke Norge. Vi deltar i EUs justis- og politisamarbeid gjennom Schengen-avtalen. Dette har blant annet ført til at Norge har deltatt i arbeidet med den europeiske grense- og kystvakten, FRONTEX. En økning i den mobile styrken vil dermed sannsynligvis inkludere økt norsk deltakelse. Samtidig vil en felles europeisk statsadvokat påvirke Norge gjennom justis-samarbeidet.

Ettersom Kommisjonen foreslår at det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om de vil fortsette å endre tid to ganger i året, vil Norge også få muligheten til å bestemme selv om klokken skal stilles. Skiftet mellom vinterstid og sommertid har tidligere vært sterkt omstridt og Norge har en rekke ganger hatt kontinuerlig sommertid.