Økt valgdeltakelse og fragmentering i Europarlamentet

EP

Valget til Europarlamentet fra 23. til 26. mai resulterte i økt valgdeltakelse, men også økt fragmentering mellom de forskjellige politiske gruppene. Cirka 50 % av de stemmeberettigede i EUs medlemsland deltok i årets valg, noe som er en økning på åtte prosent siden avstemningen i 2014.

Slutt for storkoallisjonen:
Siden det første valget til Europaparlamentet i 1979 har sosialdemokratene (S&D) og de kristne konservative (EPP) sammen hatt majoritet. De to grupperingen har dermed kunnet danne en storkoalisjon og hatt kontroll over Parlamentet. Ettersom begge grupperingene mister flere seter i årets valg kan de ikke lengre styre Europaparlamentet sammen.

Grønn bølge over Europa:
En av valgets store vinnere er den grønne fraksjonen. I Tyskland kom de grønne inn som nest største parti på over 20 prosent og i Frankrike som tredje største parti. En økning på 20 seter gir de grønne større innflytelse i parlamentet.

Høyreradikale styrkes – men går tilbake i flere land:
De høyreradikale gjorde gode valg i land som Italia, Ungarn og Storbritannia. Derimot går flere partier tilbake, i Frankrike hvor Nasjonal Samling vant årets valg går de tilbake i forhold til 2014 valget. Dansk Folkeparti gjorde et svært dårlig valg og gikk ned hele 16 prosent fra 2014 og opplever for første gang siden stiftelsen i 1995 et sterkt fall i populariteten.

Hvem skal bli ny Kommisjonspresident?
Det fragmenterte Parlamentet gjør det vanskelig å forutse hvem som blir ny Kommisjonspresident. Ettersom storkoalisjonen mellom EPP og S&D har mistet sitt flertall betyr det at en flerpartikoalisjon vil måtte bli enige om hvem som skal nomineres til Kommisjonspresident.

Les mer om valget fra Politico her.

Hele fordelingen av det nye Europarlamentet finner du her.