Nord-Europa blokkerer budsjettavtale

michel210220
Presidenten for Det Europeiske Råd Charles Michel. Foto: Evening Standard

EU-toppmøtet om langtidsbudsjettet for perioden 2021-2027 endte uten avtale. Østerrike, Sverige, Nederland og Danmark gjør det vanskelig å komme videre i forhandlingene ettersom de nekter en budsjettsøkning på mer enn 1% av BNP til EU.

20.-21. februar samlet EUs stats- og regjeringssjefer seg i det Europeiske Råd for å bli enige om EUs langtidsbudsjett. Forhandlingene blir ledet av Rådets president, Charles Michel og det er spesielt spørsmål knyttet til størrelsen på EU-budsjettet som skaper konflikt. Uenighetene gjenspeiler på mange måter skillet mellom interessene til Nord- og Sør-Europa, de største bidragsyterne og de største mottakerne av midlene i EU budsjettet. I tillegg skal nye kostnadstunge prioriteringer som European Green Deal og EUs digitale skifte finansieres, og uten et økt EU-budsjett vil man måtte kutte i andre utgiftsposter.

Den politiske prosessen bak budsjettet
Kommisjonen publiserte sitt budsjettforslag i mai 2018, som ble etterfulgt av et parlamentsvedtak om deres posisjon i november samme år. Neste skritt er å oppnå enstemmighet i Det Europeisk Råd om et forslag til EUs langtidsbudsjett (Multi-Annual Financial Framework). Til slutt må forslaget bli godkjent i Europaparlamentet. Et nytt toppmøte skal finne sted i mars, og endelig budsjett må være på plass før sommeren 2020.

“The Frugal Four” og “Friends of Cohesion”
Forhandlingene rundt EUs nye budsjett er delt i to mellom de som ønsker en restriktiv budsjettutvikling, kalt “de frugale fire”, og de som ikke ønsker ytterligere kutt i samhørighetspolitikken og landbrukspolitikken. De går under navnet “Friends of Cohesion”. 

De frugale fire består av Østerrike, Danmark, Sverige og Nederland og avslo på et tidlig tidspunkt forslaget til budsjettavtale som inneholdt et budsjettforslag på 1.095 mrd. euro, 1.07 % av EUs BNP. Forslaget er derimot mindre enn Europakommisjonens forslag på 1.11%, som ble lagt frem våren 2018.

Budsjettets største bidragsyter Tyskland tilhører også den restriktive siden av debatten, og deler i stor grad ønske om et budsjett på 1% av EUs BNP, spesielt med tanke på budsjettgapet etter Brexit, som vil være på 75 mrd. euro over en syv-års periode. Landet ønsker ikke å være en som blokkerer videre forhandlinger, og har derfor vært forsiktig med sine uttalelser. For å gjøre opp for budsjettgapet etter Brexit ser de restriktive landene for seg kutt i den felles landbrukspolitikken (CAP) og utjevningsubsidier.

Kuttmotstand fra Sør- og Øst-Europa
Frankrike og “Friends of Cohesion” gruppen, som består av en gruppe på 17 land fra Sør- og Øst-Europa er sterke motstandere av et hvert kutt i CAP og EUs samhørighetspolitikk. Budsjettforslaget som ble lagt frem 20. februar inneholdt kutt i landbruk og regionpolitikken på respektive 12 og 14 %, et forslag som ble sett på som “veldig skuffende” av den spanske statsministeren Pedro Sánchez.

Kritikk mot lederen av det Europeiske Råd
I etterkant av toppmøtet har spesielt Tyskland kommet med kritikk mot lederen av det Europeiske Råd, Charles Michel. Tysklands finansminister Olaf Scholz mente budsjettforslaget hadde et for stort fokus på landbrukssubsidier og for lite på innovasjon. Tysklands Angela Merkel sa i etterkant av møtet at samtalene var dømt til å feile siden det inneholdt et budsjettforslag tilsvarende 1.07 % av EUs BNP. 

Les mer om utfallet av toppmøtet her. Se Europakommisjonens forslag til EUs neste langtidsbudsjett på regjeringen sine nettsider her.