EUs nye klimalov møter kritikk av klimaaktivister

Belgium Europe Climate Law
Fra høyre: Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sammen med den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, Foto: AP Photo/Virginia Mayo

Europakommisjonen presenterte nylig sitt utkast til ny klimalov som skal lovfeste EUs mål om å nå klimanøytralitet innen 2050. Miljøaktivister er kritiske til at EU utsetter å øke ambisjonsmålene for 2030 fra 40 til 50%. 

Den 4. mars presenterte kommisjonspresident Ursula von der Leyen utkastet til EUs nye klimalov som hun refererte til som “hjertet av Green Deal“, EUs klimavennlige vekststrategi. Klimaloven vil legge føringer på og ligge til grunn i fremtidig europeisk politikkutvikling på tvers av sektorer. Den er bindende og innebærer en felles forpliktelse for medlemslandene, som gjør det mulig for landene å bli klimanøytrale på ulike tidspunkt, så lenge det endelige resultatet er klimanøytralitet.

Thunberg: EU gir opp Paris-avtalen
Loven ble presentert samtidig som klimaaktivist Greta Thunberg ble invitert til å holde et innlegg for kollegiet i Europakommisjonen, etter personlig invitasjon fra kommisjonspresidenten. Thunberg var kritisk til innholdet i klimaloven, som hun referer til som “tomme ord”, og hun mener lovforslaget bærer preg av at EU “gir opp” Paris-avtalen, ettersom Green Deal og klimaloven gir verden mindre enn 50 % sjanse til å begrense global oppvarming til 1.5 grader.

Utsetter nye mål for 2030
Klimaaktivistene er negative til at EU har valgt å utsette økte reduksjonsmål for 2030. Istedet pålegges Kommisjonen å utforske muligheter for et nytt utslippsmål på enten 50 eller 55 % i 2030 innen september. Loven gir også kommisjonen makt til å innføre høyere kutt etter 2030 gjennom delegerte rettsakter, som gjør det vanskeligere for medlemsstater og parlamentet å motsette seg slike endringer. EU-institusjonene og medlemslandene er pålagt å utvikle samt implementere nasjonale strategier hvor de viser hvordan de skal oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Se klimaloven i sin helhet her.